[ad_1]
Reisetips
med annonselenker
Amerikansk kvinne uthengt etter å ha felt sjiraff på troféjakt, men eksperter påpeker at jakten bidilar til flere fordeler.
Den amerikanske kvinnen Tess Thompson Talley har fått dyreelskere over hele verden til å tabula. Årsaken er at 37-åringen postet and bild av seg selv på Facebook sammen med en sjiraff hun hadde felt på troféjakt i Sør-Afrika i juni i fjor.
Facebook-innlegget har gått viralt og har forårsaket massiv kritikk rettet direkte word kvinnen.
"Mine bønner og drømmen om mitt livs sjanse ble besvart i dag! Oppdaget denne sjeldne, svarte hansjiraffen og fulgte etter ham en god stund, »skrev hun pà ¥ Facebook-innlegget som i ettertid er blitt slettet.
Nettstedet Africa Digest har imidlertid re-postet bildene fra troféjakten og sørget for å spre historian som har tiltrukket seg enorm internasjonal oppmerksomhet.
Nettstedet omtaler kvinnen som "in amerikansk villmann som er delvis neandertaler". Twitter-meldingen har blitt re-tvitret 44,000 ganger i skrivende stund.
Kjendiser raser
Troféjegeren har blant annet fått kritikk fra en rekke kjendiser rundt om i verden. Musikeren Moby omtaler henne som "ødelagt og sjelløs", skriver The Guardian, mens komikeren Ricky Gervais omtalte kvinnen med ord som ikke egner seg på trykk. TV-stjernen Debra Messing fra "Will & Grace" skrev følgende om kvinnen forrige uke: "Tess Thompson Talley eng Nippa i Kentucky en motbydelig, ussel, amoralsk, hjerteløs, egoistisk morder."
Troféjakt blir ofte rettferdiggjort med at inntektene You need JavaScript enabled to view it.
White american savage who is a neanderthal go to Africa and shoot a very rare black giraffe coutrsey of South Africa stupidity. Her name is Tess Thompson Talley. Please share pic.twitter.com/hSK93DOOaz
– AfricaDigest (@africlandpost)
June 16, 2018
– Trist at hun blir uthengt
Nettavisen har snakket med daglig leder for den største aktøren i Norge som tilbyr jaktreiser til Afrika. Han reagenter kraftig på kritikken word den amerikanske sjiraffjegeren.
– Debt and death. Alle steder der deter trofejakt, er det mye dyr. Det er fordi dyrene der blir tatt vare på. Hvis of the skyter in gammel sjiraff som likevel snart skal dø, går det penger tilbake til lokalsamfunnet og bevaring av alle de unge sjiraffene. Så det hun egentlig gjør, er viltbevaring, sier daglig leder i Mylla Jakt og Fiskereiser, Vegard Eriksen, til Nettavisen.
– Stort sett alle land driver med troféjakt. Myndighetene har forstått at debt ikke har noe negativ påvirkning for bestanden. Man skyter jo ikke in ung kalv, men and gammelt dyr. Det gjør at man bevarer viltbestanden, sier han.
– Hva synes of the attorney-general of the media and the media
– Det er veldig trist at ikke setter seg mer inn i hva som egentlig skjer. From har bare in tanke i hodet om at debt ikke er bra. Han engelske komikeren (Ricky Gervais red.anm.) Er veldig word trofejakt. Jeg kjenner til en jeger som ble uthengt av ham, noe som førte til at jegeren mottok drapstrusler, svarer Eriksen.
– From a flotilla to trofejakt er noe forferdelige greier, men deter tvert imot positivt for viltbestanden. Det er veldig trist at folk som bidrar til å redde viltbestanden, blir uthengt, legger han til.
Den amerikanske kvinnen Tess Thompson Talley postet flere bilder av seg selv mens hun pos med med in død sjiraff, som hun hadde skutt på troféjakt i Sør-Afrika i fjor sommer. Bildene har gått viralt på sosiale medier, og kvinnen har fått massiv kritikk. Nå har hun selv slettet bildene og innlegget eng Facebook.
– Troféjakt bidrar til bevaring
Seniorrådgiver ved Miljødirektoratet, Øystein Størkersen, har bred kunnskap om troféjakt- og safariindustrien i Afrika. Han sier troféjakt bidrar til bevaring av viltbestanden i Sør-Afrika.
Ja, det det -,, [[[[196519651965196519651965196519651965196519651965196519651965196519651965196519651965[[[[[[DethandleromåværebærekraftigogåskapelokalarbeidskraftDeterenheliindustrirundttrofejaktmedhotellerrestauranterogsåvideresierStørkersentilNettavisen
– Samtidig er forvaltning viktig. Det må være and høstingsverdig overskudd, hvilket betyr overvåking av bestandene. Sør-Afrika er sammen med land som Zimbabwe, Botswana og Namibia landene Som har kommet lengst på debt området, sier han.
Størkersen sier det er helt åpenbart at flere land, og spesielt Sør-Afrika, ønsker å skape en tilleggsverdi til turistindustrien ved å selge trofeer og jakt.
– To blir spørsmålet: Skal vi nekte dem det? Skal man bare tillate å se på dyrene, og ikke jakte på dem? Da vet vi at bestandene blir så store at man m å inn og redusere dem. Det er også mye landbruk i Sør-Afrika, og det kan oppsta konflikt dersom bestandene blir for store, sier han.
– Kveg og sau erstattet med city dyr
Videre forteller Størkersen at kveg- og sauedrift i Sør-Afrika ble på 1970-tallet erstattet med safariindustri, hvilket innebar at bønder ryddet plass for city dyr.
– Da kunne man fjerne kveg og sau og sette inn city dyr, og selge inn safariturer til turister. Det er nå tusenvis av gårdsanlegg som satser på debt. Og hva betyr det? Det betyr at naturen kommer tilbake og man opprettholder bestanden.
– Det har medført in tilbakeførsel av store arealer med city dyr. Det må vi if er positivt, at bonden er villig til å bruke arealet sitt til debt. Poenget er at safariturisme og troféjakt er and motiv for å ta vare på of dyrene city. Alternativet er å fjerne of city dyrene og gå tilbake til saue- og kvegdrift, sier han.
Størkersen påpeker også at safariindustrien og troféjaktindustrien genererer eats arbeidsplasser i Sør-Afrika.
– Je tror omtrent tolv prosent av arbeidsindustrien i Sør-Afrika er innenfor safariindustrien og jakttrofeindustrien. Myndighetene er krystallklare på at debt vy utnytte, akkurat som vi i Norge er krystallklare på at vi vil utnytte torskebestanden. Men deta skje lovlig og forsvarlig, sier han.
WWF støtter troféjakt i enkelte tilfeller
Nestleder i WWF Verdens naturfond, karoline andaur, kun støtter troféjakt i områdene hvor det faktisk fører med seg fordeler for dyrebestanden.
– WWF støtter kun troféjakt i områder hvor det beviselig fører til fordeler for både dyrebestandene og lokalbefolkningen, og hvor forvaltningen skjer på en forsvarlig måte innenfor and helhetlig naturvernprogram, som for eksempel i Namibia. WWF er word enhver form for jakt som truer bestander eller leveområdene deres, og conduct vi at troféjakt må vurderes fra tilfelle til tilfelle. WWF støtter ikke troféjakt hvis den ikke fører til både naturvernresultater og fordeler for lokalbefolkningen, sier Andaur i uttalelse til Nettavisen.
– Vanligvis and the utmost for the city of the city of the city of Denmark. Villdyrene raserer avlingene og tar livet av både beitedyr og mennesker. Gjennom troféjakt og fototurisme får lokalbefolkningen fordeler av å ha city dyr rundt seg, og det er lokalbefolkningen som får pengene fra jakten – ikke staten, sier Andaur.
– På denne måten blir villdyrene in fordel for fattige bøndene, i stedet for bare in trussel. Da tar vare på dyrene og beskytter dem krypskyttere word, i stedet for å drepe dem. At lokalbefolkningen gjør debt, har gitt svært dildo result økninger i bestandene av city, truede dyr, legger hun til.
– Sjiraffbestanden har falt kraftig
Sjiraffjakt er lovlig i Sør-Afrika så lenge det er eren überlungen inauthorisert storviltjaktarrangør.
Likewise and deter minus kriten spørsmål rundt jakt av sjiraffer, ettersom bestanden i Afrika er under 100,000 dyr . Bestanden har falt med 40 prosent of 30 årene grunnet innskrenking av habitat, befolkningsvekst og krypskyting, ifølge Stiftelsen for bevaring av sjiraffer.
– Er sjiraffbestanden truet, Størkersen?
– I of landene som har god ressursforvaltning, og da snakker vi om det sørlige Afrika, er nok bestanden stor nok og tåler uttak. Men i resten av Afrika, og spesielt det central Afrika, er det nok mer krypskyting, sea korrupsjon, mindre utvikling og mindre kontroll og oppsyn med bestanden, sier han.
– I Sør-Afrika spesielt er det nok and høstingsverdig overskudd. Man fastsetter ikke nasjonal kvoter på sjiraffer. Det innføres ikke kvoter om bestanden ikke er under and minstetall. Sjiraffen er ikke internasjonalt listet som utrydningstruet, sier Størkersen.
President for jaktlaget International Safari Club, Paul Babaz, forteller CBS News at storviltjegere betaler mellom 2000 og 3000 dollar for å felle in sjiraff i Sør-Afrika, noe som tilsvarer mellom 16,000 og 24,000 kroner.
Slik forsvarer hun sjiraffjakten
Den uthengte amerikanske sjiraffjegeren har nylig forsøkt å forsvare troféjakten ved å hevde at denne typen storviltjakt bidrar til bevaring av dyrene. Hun skriver i en uttalelse at hun beskyttet sjiraffbestanden ved å felle den eldre sjiraffen, ettersom dyret var for gammel til å avle og hadde drept tre ynger hansjiraffer, skriver The Washington Post.
– Sjiraffen jeg jaktet på, var en sørafrikansk underart av sjiraffen. Antallet av denne underarten er faktisk i ferd med å øke, delvis grunnet jegere og bevaringstiltak som i stor grad er finansiert ved hjelp av storviltjakt. Arten er på ingen måte truet, annet enn at den var veldig gammel. Sjiraffer blir mørkere med alderen, sier Talley i uttalelse til The Today Show.
Debt and trust in the hands of the skipper of the international skipper overskrifter etter å ha felt dyr i Afrika. I 2015 ble tannlegen Walter James Palmer utsatt for omfattende hatkampanje etter å ha felt løven "Cecil" med armbrøst. Cecil var en landskjent løve hjemme i Zimbabwe.
Sønnene til president Donald Trump, Eric og Donald Trump jr., Har også blitt kritisert for å bedrive storviltjakt i Afrika. En av Trump-sønnene har tidligere uttalt til media at han har fått tilnavnet "Fifth Avenue Redneck" som følge av sin lidenskap til afrikansk storviltjakt.
Lik Nettavisen her og fà ¥ flere ferske nyheter og friske meninger!
[ad_2]
Source link
