Rettsstaten sviktet «tyskerjentene» etter krigen

Forleden fikk «tyskerjentene» fra andre verdenskrig sin unnskyldning fra den norske stat, fremført av statsminister Erna Solberg under en 70-årsmarkering for FNs menneskerettighetserklæring. Unnskyldningen føyer seg til flere tilsvarende, knyttet både til krigen og andre sider i vår nyere historie hvor myndighetene har vist sviktende dømmekraft, med alvorlig følger for dem som ble rammet. Landssvikoppgjøret har lenge vært et tema for historikere, samfunnsforskere og politikere, et oppgjør som med sitt omfang står i noe av en særstilling i Europa. Og det råder ingen nevneverdig uenighet om at prøven ble bestått eller at oppgjøret bidro vesentlig til at nasjonen kunne legge okkupasjonsårene bak seg.

Men ikke alle opplevde det slik. Flere tusen ble aldri trukket inn i dette rettsoppgjøret, fordi handlingen de hadde begått ikke var straffbar, å ha en tysk soldat som kjæreste. Ut fra anordninger med tilbakevirkende kraft ble de imidlertid internert og i mange tilfeller, uten lov og dom, fratatt sitt norske statsborgerskap og deportert til et Tyskland i nød, kaos og ruiner, mange sammen med sin «tyskerunge».

Å frata en hel gruppe statsborgerskapet, og på en slik måte, er enestående i norsk historie. Og det var et udiskutabelt brudd på et grunnleggende prinsipp i den rettsstaten som skulle gjenreises etter fem års okkupasjon. Én ting var at ordensmakten burde ha hindret den selvtekten som fant sted, med lynsjemobb som samlet opp og snauklipte kvinnene på egenhånd. Men langt alvorligere er overgrepene i statlig regi, forhold som er grundig dokumentert i en fersk utredning fra HL-senteret.

«Tyskerjentene» var ingen ensartet gruppe hva gjaldt forhold under okkupasjonen. Men det er verdt å merke seg: Ingen av de 28 norske mennene som giftet seg med tysk personell i disse årene ble straffet, fratatt statsborgerskapet eller deportert. Gårsdagens arrangement hadde som tema kvinners situasjon i krig og konflikt. Unnskyldningen og bakgrunnen for den får føyes til nasjonens erfaringer. Historien om Norge i krig – og etterkrigstid – har mange fasetter. Og den rommer noen lærdom til bruk i påkommende tilfeller og i en verden hvor krig, rettsløshet og overgrep mot kvinner inngår i dagens virkelighet.

Båss-stopp

Bussjåfør Aslak Furfjord i Cominor reagerer sterkt på at søppelkassene i flere busskur ikke har blitt tømt på ukevis og dermed flyter over av søppel.

Nå bør Presis Vegdrift som ifølge Statens vegvesen har ansvaret, sørge for tømming — sjåfør jo heller!