Joachim Rønneberg bisatt: – Sterkt at et enkelt menneske har utgjort en slik forskjell

– Selv ville han ikke bli kalt en helt, men det var akkurat det han var, understreket finansminister Siv Jensen, som representerte Regjeringen under bisettelsen i Borgund kirke i Ålesund.

Joachim Rønneberg døde 21. oktober, 99 år gammel. Som 23-åring ledet han den mest spektakulære og internasjonalt mest kjente sabotasjeaksjonen i Norge under 2. verdenskrig: Sprengningen av tungtvannsfabrikken på Rjukan.

– Æren for den taktiske seieren rundt selve angrepet, tilfaller ham alene, fastslo forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen i sin minnetale.

Ydmyk tilnærming til egen krigsinnsats

Men gjennom hele livet hadde Joachim Rønneberg en svært ydmyk tilnærming til sine egne bragder og sin egen krigshistorie. Det gikk også flere tiår før han begynte å snakke om opplevelsene offentlig. Han ville for all del ikke bli beskyldt for å tjene på det han hadde vært med på.

Etter hvert åpnet han opp, blant annet fordi han ønsket å minne nye generasjoner om at de ikke måtte ta friheten for gitt.

– Han benyttet seg av sin enestående fortellerevne til å formidle opplevelsene, alltid lavmælt og uten unødvendige adjektiver, sa Jensen.

Det var en stemme som etter hvert ble godt kjent. I 41 år arbeidet han som radioreporter og redaksjonssjef ved NRKs kontor i Ålesund.

NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen minnet i sin tale om at nye generasjoner fortsatt blir grepet av tungtvannsaksjonen. TV-serien «Kampen mot tungtvannet» er NRKs mest sette dramaserie.

– Heller ikke de unge kommer til å glemme motet og viljen Joachim Rønneberg og kameratene hans i Kompani Linge utviste for Norges frihet og selvstendighet, sa Eriksen.

Ordfører ble minnet på hans sterke posisjon

Rønneberg er heller ikke glemt i Storbritannia, landet som han selv kalte sitt andre fedreland. Formannen i Special Forces Club i London tok frem president Franklin D. Roosevelts ord fra 1942 da han skulle beskrive Rønneberg: Hvis det er noen som fortsatt lurer på hvorfor krigen utkjempes, la han se mot Norge.

– Hvem legemliggjør den motstanden bedre enn Joachim Rønneberg, sa John Andrews i den private medlemsklubben for dem som tjenestegjorde i den hemmelige avdelingen Rønneberg var med.

– Ordfører i Ålesund, Eva Vinje Aurdal, illustrerte i sin tale også Rønnebergs posisjon utenfor Norge. Etter dødsfallet fikk hun e-post fra en takknemlig jødisk mann som hadde lest om Rønnebergs død i den britiske avisen The Guardian.

– Jeg tror ikke jeg ville ha eksistert hvis ikke mennesker som Joachim Rønneberg kjempet under 2. verdenskrig, skrev han i e-posten.

For ordføreren var det en sterk påminnelse om hans betydning for mennesker utenfor våre lokale og nasjonale grenser.

Var lenge mer kjent som radioreporter

Men Rønneberg var ikke bare krigshelt og radiomann. Han var også far og familiemann, med tre barn, ni barnebarn og et oldebarn. Sønnen Jostein kunne fortelle om en mild og snill far som tok med barna både til sjøs og til fjells.

I sin minnetale beskrev sønnen ham som en nøysommelig og beskjeden mann, men en mann som var trygg på seg selv. Han var aktiv i blant annet Turistforeningen, i den lokale skiklubben og i Rotary.

I lokalmiljøet var han lenge – på grunn av sin selvpålagte taushet – mer kjent som radioreporter enn som krigssabotør.

– Da jeg var ung fikk jeg ofte spørsmål om jeg var i slekt med han Rønneberg i NRK. Tungtvannsaksjonen hørte vi ikke om før senere, kunne Jostein Rønneberg fortelle.