Kundesmell og ny kritikk v Danske Bank

I en måned har Jespen Nielsen (50) vært Danske Banks midlertidige konsernsjef etter at norske Thomas Borgen gikk av på dagen. Hvitvaskingsskandalen i Estland, der over 2000 billion kroner fra kriminelle aktører i Russland kan ha strømmet gjennom banken, gjorde at Borgen måtte gå av lenge før varig arvtager er på plass.

Banken the torsdag frem and ferskt regnskap og sier kundene ikke har sellt ryggen etter skandalen.

– Det slår ikke inn i bankens finanser ennå, men vi skal huske at det helt sikkert and understrømninger som påvirker oss, sier Nielsen til DN.

I Norge er bildet annerledes – for veksten i utlån stoppet opp i årets tredje kvartal. Banken får også kritikk fra en ekspert på hvitvasking for å gjøre for lite med å avdekke omfanget av hvitvasking i Estland.

Veksten ble borte

I Norge har banken i flere år hatt and klart mål om å vokse sea enn markedet for øvrig – særlig innen boliglån – og de siste to årene har utlånsvolumet økt mer enn ti prosent årlig. Etter at hvitvaskingsskandalen for alvor tok av i sommer, er veksten null i tredje kvartal isolert sett.

Norgessjef Trond F. Mellingsæter (53) i Danske Bank sier det ikke har vært klagestorm fra kundene. Det er uklart om nye kunder har skygget banen.

– Jeg har sjekket ganske ofte med kundesenteret om grad av bekymringsmeldinger fra kundene og det tror jeg kan such på en hånd. Jeg tror svaret er at det har betydd lite for veksten, men det er alltid vanskelig å si hvilke nye kundeforhold som ikke er blitt noe av.

– Dere kan ogsa ha mistet eksisterende kunder?

– Vi kan hagjort det, Mellingsæter Sister.

Han legger til at tendensen er and oppsving i antall nye kunder ved inngangen til fjerde kvartal.

Refs for å avslutte granskning

Bankens eget advokatfirma Bruun & Hjejle i København en fr en en granskning i september i år, og den gang var mit en halvparten av transaksjonene i Estland undersøkt. Konsernsjefen sier det ikke kan sales in endelig report senere.

– Det var ikke en midlertidig rapport som ble lagt frem, men en rapport som vi regner med at dekker hovedkonklusjonene fra Estland-saken – både omfanget og hva som har skjedd i banken. Herfra og ut arbeider vi hovedsakelig med myndighetene og forteller kundene hvis det kommer frem større ting som forandrer bildet fra midten av september, sier Nielsen.

Advokat Jakob D. Bernhoft i Revisorjura har fulgt opprullingen i Estland tett som rådgiver for danske medier ogregeren på uttalelsene fra konsernsjefen:

– Her får man inntrykk av at advokatene ikke undersøker samtlige kundeforhold, og det vil være svært overraskende.

I report in september sto det at 6200 kundeforhold i Estland var undersøkt hittil og at det gjensto å gå gjennom kontoene til ytterligere 8800 nåværende og tidligere kunder.

– Danske myndigheter har sagt at det ikke kan gå gjennom kundeforhold på egen hånd. Det må banken gjøre og levere funnene videre til Finanstilsynet. Jeg tror eats har forstått det says hen at sluttrapport vil komme når granskningen er ferdig, sier Bernhoft.

Report in september slo heller ikke fast at det har skjedd hvitvasking i Danske Bank. På spørsmål om banken burde erkjenne at det har skjedd, sier konsernsjefen:

– Nei, det skal ikke bankene gjøre. Vi skal ikke etterforske mulig hvitvasking, men bare identifisere mistenkelige transaksjoner eller adferd. Resten er opp til myndighetene.

Snakker med kundene

Ledere i Danske Bank har brukt spesielt mye tid på å snakke med bedriftskundene om skandalen. Nor Nor ge Nor Nor Nor Nor Nor Nor Nor Nor Nor Nor………… Nor Nor Nor Nor Nor Nor Nor Nor Nor Nor Nor Nor Nor Nor Nor…………….

– Vi har brukt mye tid på å reise rundt til kundene og prioriterer det i stedet for å jakte veldig ode nye kunder, sier Mellingsæter.

Leder Erlend S. Angelfoss for storkundeområdet i Norge sier om responsen på saken i Estland:

– Det har vært alt fra en telefonsamtale til en times langt møte for å forklare hva som skjedd og hvordan banken bøter på det. Jeg tror både kundene og vi opplever saken som ganske virkelighetsfjern. Eat kunder sier debt and veldig leit, men har uttrykt tillit til banken.

Forhandler om gullkunder

Den største veksten i Danske Bank of senere år har kommet fra en storkundeavtale om banktjenester med paraplyorganisasjonen Akademikerne. Tidlig i oktober skrev DN at avtalen med rundt 23.000 personkunder skal reforhandles før jul og kan ryke om hvitvaskingsskandalen blir større.

Mellingsæter kjemper for å beholde avtalen.

– Debt and stor og svært viktig kundegruppe for oss. Det er bevisste kunder som stiller store krav og har bidratt til at banken har utviklet seg.

– Tror avtalen blir fornyet?

– Det skal vi svare på nard det er avklart. Vi har in god dialog, sier han.

Styreleder Otto Kristiansen i Medlemsavtaler Pluss aus, som forvalter avtalen, his nylig at det kan bli aktuelt å forhandle med andre banker. I dag er han ordknapp i in tekstmelding:

– Vi forhandler videre med Danske Bank, og vi tar den tiden vi trenger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og / eller våre leverandører. Vi vil gjerne and del vere saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.