[ad_1]
Hvor lang vei er det egentlig fra deg til en hvilken som helst superkjendis? Det er det lett pirrende utgangspunktet for NRKs nye underholdningsprogram, som skal akkompagnere lørdagspizzaen i de tusen hjem, nå som «Stjernekamp» er over.
Underholdningsprogram
10.11.2018
Beskrivelse:
Lørdagsunderholdning med bl.a. Nicolai Ramm, Ole Rolfsrud, Ingrid Gjessing Lindhave, Kåre Magnus Berg, Sophie Elise Isachsen, Leo Aikic, m.fl.
Kanal:
NRK1
«Litt reiseprogram, litt kvasivitenskap, og programledere på høygir.»
Se alle anmeldelser
«Jorden rundt på seks steg» bygger på teorien «Six degrees of separation», hvorav ulike varianter har blitt diskutert innen populærkulturen og akademia siden 20-tallet. Den går ut på at alle mennesker på jorda er knyttet sammen via maks seks bekjentskaper.
I praksis vi det si at du kjenner noen som kjenner noen som kjenner noen som kjenner noen som kjenner noen som kjenner noen som kjenner … Justin Bieber? Paven? Kim Jong-un? Å, jadda! For ikke å glemme geitebonden Davaakhuu fra indre Mongolia, som vi får møte i program nummer to.
Grundig forklart
To nye programledere, hovedsakelig NRK-fjes, skal teste teorien i hver av de seks episodene. Først ut er moroklumpene Nicolai Ramm og Ole Rolfsrud, som kommer vandrende langs en afrikansk strand og oppfører seg som om de har teleportert dit: «Hvor er vi egentlig nå, Ole?» «Jo, vi er i Namibia, dette er Atlanterhavet, og den veien har vi …». Dernest får vi konseptet forklart på samme grundige, nesten-tilforlatelige vis, opptil flere ganger. Her er man sin sendeflate bevisst: Det skal gå an å følge unger tilbake i seng og sette rømmen i kjøleskapet, uten å gå glipp av hovedpunktene.
Forklaring får vi også av Cecilia Brækhus, som dukker opp i en videosnutt på en mobiltelefon som Ramm og Rolfsrud finner. Hun er kjendisen de skal ende opp hos, etter å ha fulgt en lenke med maks seks bekjentskaper. Startpunktet må de velge blant innbyggerne i ørkenlandsbyen Aramstraat. Derfra kan ferden gå i alle himmelretninger, kun avhengig av det sosiale nettverket til personene de velger. Jeg kan røpe at vi skal både sørover og langt, langt nordover.
Det er jo bittelitt tuklete å forklare konseptet, såpass at jeg mistenker at flere av menneskene vi møter har fått litt forhåndsinfo før kameraene skrus på. For overalt er forståelsen og velvilligheten påtakelig, og ingen svarer «hva for noe tull er det dere rike europeere har funnet på nå?».
Vis mer
Innbitt løssluppent
Programlederne går hardt inn for å «bevise» teorien og nå kjendismålet sitt. Men dette er egentlig mer en artig vri på reiseprogram enn det er vitenskap. Her er masse fine dronebilder av afrikansk ørken, mongolske stepper, og en diger sørafrikansk fotballstadion, der Ramm hopper i strikk. Til tross for et stramt tidsskjema – de har fått maks sju dager på seg – blir det tid til mye utenomsightseeing underveis. Disse postkortglimtene framstår imidlertid like tilfeldige som reiseruta, og av varierende interesse. Noen ganger ledsages opplysninger av «…tror jeg, men du må ikke google det!», mens i Afrika-episoden blir det fort mye overfladisk eksotisme og lek med søte barn.
Programlederparene jobber knallhardt for den løse og ledige stemningen, med innbitt entusiasme og nøye utporsjonerte, smågærne replikker. Det er jo dette som er «infotainment», suksessformelen bak utallige lignende programmer: En blanding av interessante fakta (herunder landkunnskap og sosiologi) og humor (herunder Ramm som kjører seg fast med stor bil i ørkensanden).
Når samspillet mellom programlederne, landskapsbildene og sviskemusikken som følger dem (Totos «Africa» er selvsagt med) funker som best, er det tipptopp familieunderholdning. Men vel så ofte blir det litt tamt, litt lite info og litt for kalkulert entertainment.
Første episode er den beste av de to jeg har fått se. Her er Ramm den spinnvilt optimistiske, mens Rolfsrud er skeptikeren som stadig gjentar, som en annen Ronja Røverdatter-karakter, «Koffor e ditta en god idé?». I episode to, med Ingrid Gjessing Linhave og Kåre Magnus Berg, gjøres det maks ut av flyskrekken til sistnevnte, mens førstnevnte tar helt av i høhø-latter og objektivisering av mannlige surfere og badevakter («Kan jeg få dra opp glidelåsen din?»).
Antiklimaks
Programmene starter ruralt, men aldri på helt isolerte steder – teoriens skeptikere trekker gjerne fram bortgjemte indianerlandsbyer i Amazonas. Og selv om det kan virke utrolig at vi alle har så kort vei til superkjendisene, er det jo i praksis mye sikrere å ha en internasjonal kjendis – med det enorme nettverket slike folk har – i enden av lenken.
Det viser seg også at NRK opererer med en ganske vid definisjon av bekjentskap. Men det er bare fint, ifølge Stephen Fry, som er kjendis i program nummer to og åpenbart tilhenger av teorien. Han påpeker at den ikke handler om vennskap, men om tilknytning. Det svenske suksessprogrammet hvor ideen er hentet fra, måtte likevel ty til sju ledd i én av episodene. Jeg skal ikke røpe hvordan det går i denne runden, men for meg ble avslutningen et lite antiklimaks i begge episodene.
Anmeldelsen er basert på to av seks episoder.
Source link
