Årets sjakk-VM er helt spesielt. Dette bildet illustrerer hvorfor.

LONDON: Godt over 100 pressefolk møtte opp på pressekonferansen før sjakk-VM. Konferansier Daniel King hadde med seg fem mann på scenen. Helt til venstre satt administrerende direktør for VM-sponsor PhosAgro Andrej Gurjev. Fra Russland. Til høyre for ham satt sjef for VM-arrangøren AGON Ilja Merenzon. Fra Russland. Til høyre for ham satt FIDE-president Arkadij Dvorkovich. Fra Russland.

Selv om Russland fortsetter å sette sitt preg på sjakken, skiller årets VM seg faktisk ut i historien. For de to siste mennene på scenen den torsdagen, VM-rivalene Fabiano Caruana og Magnus Carlsen, er begge fra Vesten.

Dette er den første «helvestlige» VM-kampen siden nederlandske Max Euwe spilte mot franske Alexander Alekhin i 1937. Alekhin var dessuten født og oppvokst i Russland.

Leontxo García, mangeårig sjakkskribent for den spanske storavisen El Pais, synes det er gledelig at VM-kampen er fullstendig blottet for politiske undertoner.

– Denne VM-kampen er pur sjakk, sier García.

– Det er bra for sjakkamatører. Men det er kanskje ikke det beste for å popularisere sjakk. Det hjalp veldig å få disse utenomsportslige faktorene rundt sjakken, sier García.

Betente politiske oppgjør

VM-kampene som krysset politiske spenninger, er nemlig de som huskes best i dag. García trekker frem et eksempel:

– I 1972 hadde vi Fischer-Spasskij. Det var under den kalde krigen, da de to mektigste landene i verden var i konflikt. Hva kunne vært mer symbolsk enn at amerikanske Fischer og sovjetiske Spasskij spilte mot hverandre?

De aller fleste av VM-kampene etter andre verdenskrig ble imidlertid utkjempet av to spillere fra Østblokken.

I store deler av det forrige århundret var det nemlig tørke på verdensklassespillere fra Vesten. Før VM fortalte Carlsen – i NRK podkasten sjakksnakk – at han ofte ble favorisert av turneringsarrangører tidligere i karrieren. «Én gang i Wijk aan Zee ble jeg invitert og ikke Karjakin, selv om han hadde prestert bedre enn meg», sa Carlsen.

Da Magnus Carlsen nådde toppen av verdensrankingen i januar 2010, var ingen av de ni andre på topp ti fra Vesten. Carlsen og Caruanas suksess tyder på en dreining. Men har virkelig sjakkverdenen endret seg?

– At det er to VM-spillere fra Vesten, er litt tilfeldig, sier sjakkekspert Atle Grønn, før han legger til:

– Men at det er ingen spillere fra Russland, er ikke helt tilfeldig. Det som skjer er at datamaskiner gjør sjakk mer tilgjengelig. Man er ikke lenger prisgitt at man har russisk trener. Det er en demokratisering av mulighetene, sier Grønn.

Her er Karjakins forklaring

Forklaringen bak Vestens sjakkvansker i det 20. århundret kan nemlig spores ett sted.

Etter krigen bestemte Sovjetunionen seg for å satse knallhardt på sjakk. Det førte til at Sovjetunionen, og senere Russland, hadde verdensmesteren fra annen verdenskrig og ut århundret – kun avbrutt av Bobby Fischers seier i 1972.

Nå er det imidlertid andre tider. Den eneste russeren som har spilt VM-kamp det siste tiåret er Sergej Karjakin. Under Norway Chess tidligere i år spurte vi ham om hva som har skjedd med Russlands sjakkdominans.

– Vi har et veldig sterkt lag. Hvis du sammenligner topp ti spillere fra Russland – og hvilket som helst annet land – dominerer vi. Hvis du ser individuelt, er det vanskelig for oss. I hvert land er det noen få store sjakkspillere. Norge har Magnus. India har Vishy. USA har tre briljante spillere. Det er et problem for oss.

Han var selv nær å sikre en ny VM-kamp mot Magnus Carlsen i år. I stedet tapte han på målstreken for Fabiano Caruana under kandidatturneringen i Berlin.

– Hvordan synes du utsiktene for en ny russisk verdensmester ser ut?

– Det er komplisert, for nå blir enten Magnus eller Fabiano verdensmester. Først må vi kvalifisere oss, sier Karjakin.

– Det vil bli vanskelig for en russer å vinne VM.