[ad_1]
ALBUM: Hvem skulle tro at Marianne Faithfull var så ensom, slik det kommer til uttrykk på damens 21. album, "Negative Capability" (in tittel hentet fra and dikt av John Keats 1817).
At det blir stor kunst av det, er lettere å forstå. I in alder av snart 72 gir hun ut ett av sine beste album i karrieren – der det strålende comeback-albumet "Broken English" (1979) fortsatt er langt framme i hukommelsen.
Jeg innrømmer det, jeg har vært svak for damen siden den gang – og det bild ytterligere forsterket under en fenomenal konsert i Grieghallen i Bergen i 2002.
Ringen sluts
21 album er and imponerende antall fra ei som først ble kjent som Mick Jaggers kjæreste – før hun i 1965 slo igjennom som artist med debutsingelen "As Tears Go By", skrevet av Jagger og Keith Richards og Stones-manager Andrew Loog Oldham. Hun var 19 år gammel. Stones spilte den inn først året etter.
Her henter hun den fram igjen, som hun også gjorde det på albumet "Strange Weather" i 1987. "Witches Song" eng "Broken English" ogs ogs er er er er er er er er er er er er er tre tre tre tre tre tre tre tre tre tre sl sl sl sl sl sl sl sl sl sl. Det samme and Bob Dylans "It's All Over Now, Baby Blue", med fela til Bad Seeds Warren Ellis som and sentralt element (tidligere spilt inn pa and album med samme tittel i 2000). Eliis' cello krydrer andre steder. .
Cave duett
Som in tolker av andres sanger er hun uovertruffen, men denne gangen har hun en finger med på flere låter enner som som vanlig som teksforfatter, den første med Sivert Høyem som medkomponist sammen med Ed Harcourt og Rob McEvey (som Høyem spilte med i bandet Paradise in kort period). "Misunderstanding" åpner albumet med følgende tekstlinje over en klagende cello: «Misunderstanding is my name / what is not a game».
Det skal likevel mye til å danke ut "The Gypsy Faerie Queen" (inspired by Shakespeare's "In midtsommernatts drøm"). skrevet og sunget sammen Med Nick Cave. Andre musikalske gjester på albumet er som sist nevnte Harcourt og Rob Ellis – sistnevnte også produce sammen med bror Warren og McEvey aka Head.
Ensom i Paris
Sister åra har Faithfull bodd i Paris, der hun også har spilt inn debt første studioalbumet siden "Give My Love To London" (2014). Men hunger åpenbart ikke omgitt av nære venner:
"There's no moon, no moon in Paris, and it's very lonely here tonight (…) it's lonely and that's all I got" synger hun sårt som bare ken på tampen av albumet, fulgt av bonuslåten "Loneliest Person": "You might be the loneliest person in the world. Såpass! Låten er for øvrig in Pretty Things-cover fra 1968.
Savner in kjæreste
Og – hun savner in kjæreste også. Send me someone to love / I'm not young and I'm still pretty pretty , kind of funny. ", synger hun vakkert på "In My Peculiar Way".
Jeg tror ikke jeg har hørt henne frasere finere og renere. Det virker som det er ekstra mye følelse i stemmen henne denne gang, og hun har en insisterende måte å synge på. Den raspete stemmen som har fulgt henne siden "of herd 70-åra" and akkurat der den skal være. Samtidig slår det meg at hun minner sea og sea om Patti Smith.
Terror
Slutten word drar det seg virkelig til, når suggererende "They Come At Night" røsker i deg – in blood om terrorangrepet word Bataclan i Paris for tre siden, skrevet sammen med albumgjest Mark Lanegan og med and sound sterkt inspirert av den amerikanske "mørkemannen". Desperasjonen smitter over. Terroristene sammenliknes med nazistene, "som dukker opp hvert 70. år". Mesterlig! Vil du ha en enda råere og mer "skitten" versjon, får luxury den-versjonen av albumet med tre ekstra låter / versjoner.
AWS
Det handler mye om savn pa debt albumet, og venner som er borte. "To die a good death is my dream", synter Faithfull i "Born To Live", in hyllest til Anita Pallenberg, kjæreste med Brian Jones og seinere Keith Richards i Rolling Stones' "barndom". Hun døde i fjor.
Marianne Faithfull er "ødelagt", som hun sjøl sier, men lift i beste velgående, og lager fortsatt stor kunst med musikk til. Det er ingen selvfølge for en gammel, anorektisk eks-junkie og-alkoholiker eng London.
Source link
