Anmeldelse: Snøfall – – Man MÅ ikke være julefanatiker for å la seg fenge av historien om foreldreløse Selma og eventyret i Snøfall – KK

Man kan definitivt si at førjulstiden er like rundt hjørnet, og med den kommer små og store gleder i form av teateroppsetninger, julefilmer på kino, adventskalender, julebord og annen julehygge. En av de tingene du kan ta med familien på denne førjulssesongen er musikalforestillingen Snøfall på hovedscenen på Oslo Nye Teater.

Og ja, det stemmer at du har hørt tittelnavnet Snøfall før, for musikalen er basert på NRK-julekalenderen med samme navn som ble sendt på TV første gang i 2016. Men nå er altså 24 TV-episoder komprimert ned til to timer på teaterscenen.

Nok en gang blir vi med Selma (spilt av Emilie Mordal) i jakten på sine ekte familiemedlemmer. Da hun som liten mistet foreldrene i en ulykke, ble hun midlertidig overlatt til Ruth (spilt av Helle Haugen). Meningen var at hun bare skulle være hos Ruth i seks uker, før organisasjonen «Barnets beste» skulle sørge for at hun fikk en ny fosterfamilie.

Men nå er seks år gått, og Selma drømmer altså om å finne en onkel, tante eller besteforelder som hun kan flytte til. Hun sender derfor et brev til julenissen, og håper at han kan hjelpe henne. På magisk vis tar en brevfugl med henne på en reise ut i det ukjente, og på 1-2-3 havner hun i Snøfall – hos selveste julenissen Julius (spilt av Trond Høvik). Men han er ingen hvem som helst (åpenbart ettersom han er julenissen) – han er nemlig også Selmas bestefar!

LES OGSÅ: Johan og Elisabeth har tatt et kontroversielt valg: – Vi gir ikke julegaver til barna våre

– Har laget en bunnsolid fortelling som er spekket med humor, skumlerier og en god dose julemagi

Snøfall handler ikke bare om juleglede og magi, men også om det å høre til og å tro på seg selv og andre.

– Rart er også veldig fint, sier Selmas venn og nabo Håkon (spilt av Tarjei Sandvik Moe), rett før Selma legger ut på reisen til Snøfall. Og det er en veldig fin påminner om at man ikke må følge det alle andre gjør, men heller akseptere seg selv og andre for den de er og hva de tror på.

Og hvor hører man egentlig til? Kanskje det man allerede har egentlig er det man vil ha, selv om man ikke klarer å se det før man har vært uten det en stund?

Musikalen Snøfall er en julefortelling ført i pennen av søstrene Hanne og Hilde Hagerup (barnebarna til lyriker og forfatter Inger Hagerup) i samarbeid med manusforfatter og regissør Synne Teksum, og er laget så vel for barn som for voksne – og også de som ikke har sett NRK-julekalenderen før (det er for øvrig ekstremt forfriskende å bytte ut titting på lerret og skjerm, med ekte mennesker på en scene – dét burde gjøres oftere!).

En ekstra honnør til de talentfulle barna som også er på scenen, og de som har ansvar for kostyme, musikk og scenografi. Sammen har de laget en bunnsolid fortelling som er spekket med humor, skumlerier og en god dose julemagi, men på en jordnær og balansert måte. For man MÅ ikke være julefanatiker for å la seg fenge av historien om foreldreløse Selma og eventyret i Snøfall.

LES OGSÅ: Anmeldelse «En affære»: – Hun lar seg raskt smigre av oppmerksomheten fra den unge skoleeleven – og dette blir begynnelsen på et meget farlig spill