Anmeldelse: Spyro Reignited Trilogy – PressFire.no



[ad_1]

(PressFire.no): Jeg har nesten tårer i øynene og nostalgihjertet banker, for det er mer enn femten år siden sist jeg besøkte dragenes verden. Alles favorittdrage Spyro er tilbake, og han skuffer ikke.

Min lillesøster og jeg kunne krangle så busta føyk, men hvis det var én plass vi forentes så var det i dragenes verden, i Spyros verden. Jeg var syv år da «Spyro the Dragon» (1998) kom ut, og jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg har tilbragt med denne lilla dragen – eller hvor mange ganger jeg har spilt samme nivå igjen og igjen fordi jeg ikke hadde minnekort (only kids of the 90s will know the struggle).

 

Tre for én i ny, skinnende drakt

«Spyro Reignited Trilogy» inneholder «Spyro the Dragon», «Spyro 2: Ripto’s Rage!» (1999) og «Spyro: Year of the Dragon» (2000). Spillene er ikke bare pusset opp, men rett og slett laget på nytt fra bunnen av med Epics motor, Unreal Engine 4. Dette for å gi spillserien den oppmerksomheten og kjærligheten den fortjener, og det merkes!

Det er det amerikanske selskapet Toys for Bob som står bak utviklingen, og dette er det samme selskapet bak suksessoppussingen av «Crash Bandicoot N. Sane Trilogy» (2017).

 

Visuell kjærlighet

Er du en av de som spilte Spyro i barndommen, og som er redd for at spillet er totalforandret? Det er ingen grunn til bekymring.

Selv om drakten er ny er følelsen den samme i samtlige spill – helt ned til muskelminnet i fingrene dine. Nivådesignet er stort sett uforandret, faktisk til den grad at du kan se en tutorial fra det originale spillet og finne diamanter, fiender og kister på akkurat samme plass som for tjue år siden.

På mange måter føles det som om tiden har stått stille, og det er nok fordi Toys for Bob sitt ønske var å være så tro mot spillserien som mulig. Det er derfor heller ikke lagt til noen nye nivåer til spillet utenom det som fantes i de originale spillene.

Enkelte melder om at du kan, men det er nok ikke aktuelt for hamster som jeg, som denne gangen ønsker å fullføre alle nivåene i de tre spillene med 100 prosent. Da ser vi nok mer på rundt 30–40 timer.

 

Nye kontroller og et oppdatert lydspor

Et sted utviklerne faktisk har gjort noen endringer er på kontrollene. Dette er gjort for at spillene skal holde dagens standard med tanke på konsollenes utvikling. Endringene som er gjort er marginale og er, etter min mening, gjort i beste hensikt og med den ytterste respekt for gamle og nye fans.

Er du en av de som foretrekker de gamle innstillingene kan du heldigvis velge mellom ny og gammel kontroll. Jeg valgte (selvsagt) gammelt oppsett, og angret ikke på det.

Timer med flyging, springing, flammespruting og hopping sitter fortsatt friskt i fingrenes minne, og jeg opplever overgangen fra femten år siden sist jeg spilte «Spyro» som imponerende sømløs.

Den legendariske musikken fra Spyros verdener har også fått en overhaling. Stewart Copeland (tidligere trommis i The Police), som også komponerte musikken til de tre opprinnelige spillene, skrev i anledning «Spyro Reignited Trilogy» et nytt hovedtema. Hans komposisjoner til spillene er remastret av Stephan Vankov fra Toys for Bob.

Skulle du likevel foretrekke de originale lydsporene har du også mulighet til å velge dette.

 

Spyro snakker norsk!

Til stor glede, kanskje spesielt for de yngste, snakker Spyro og vennene hans i «Spyro Reignited Trilogy» også norsk. Mange av stemmeskuespillerne vil du kjenne igjen fra tegnefilmer og barne-tv. En av disse (korriger meg gjerne hvis jeg tar feil) er Nils Ole Oftebro, som stemmen til den pengegriske Moneybags.

 

Der det gnager litt

Det er svært lite negativt å si om denne hyllesten. De få tingene som virkelig plager meg er for det meste spillrelaterte ting, og jeg føler ikke at jeg kan legge skylden på Toys for Bobs nyoppussing ettersom spillets «premisser» allerede er satt.

Et eksempel på dette er at man ikke har muligheten for å trykke på Y (på XBOX) for å få Spyro til å sveve litt opp før han lander. Dette gjelder for det første spillet, «Spyro the Dragon». Dette er selvsagt fordi det heller ikke gikk an i det gamle spillet. Det plager meg likevel, spesielt etter å ha dødd 77 ganger på rad.

Apropos det å dø i spillet: Lastetiden er lang, og den kommer også når du går fra en verden til en annen.

Jeg opplevde også én gang at jeg måtte starte spillet på ny. Dette skjedde i «Spyro the Dragon» fordi jeg ikke fikk komme meg videre til neste nivå med luftballongen. Jeg fant ut, etter litt hodekløing, at jeg var nødt til å frigi litt plass på XBOX-en slik at den neste verdenen jeg skulle til fikk laste inn. Merkelig nok fungerte det.

 

«Spyro Reignited Trilogy» vil muligens ikke bli like godt tatt imot hos de som ikke har rørt de originale spillene. Spillenes premisser er allerede satt, dog pusset opp, og jeg er ikke sikker på om alle vil være like tålmodig (og tilgivende) som undertegnede.

For deg med et bankende nostalgihjerte vil den nyoppussede dragen ikke skuffe. «Spyro» kommer til å underholde og frustrere deg i flerfoldige timer, men også få deg til å gjenoppdage det magiske universet.

Toys for Bob har virkelig gjort et mesterverk av tre klassikere fra manges barndom. Jeg håper virkelig at «Spyro Reignited Trilogy» kan blåse nytt liv i dragen, ikke bare hos nostalgiske nittitallskids, men også hos den nye generasjonen med spillere.

«Spyro Reignited Trilogy» er ute til PS4 og Xbox One (testet).



[ad_2]
Source link