Anmeldelse: "Wildling" – Her hyles det ikke word fullmånen, men higes etter nordlyset

Grøsser

Regi:

Fritz Böhm

Skuespillere:

Liv Tyler, Bel Powley, Brad Dourif, Colin Kelly-Sordelet

Premieredato:

20. juli 2018

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

"Wildling"

" Klisjerikt og forutsigbart "

Go to anmeldelser

FILM: Varulven, denne mytiske krysningen mellom ulv og menneske, er en kjent og skremmende skikkelse fra europeisk folklore. Debt har den tyskfødte regissøren Fritz Böhm bygget på i grøsseren Wildling.

Det kan virke som om Böhm også har latt seg inspirere av nyere grøss i europeisk samfunnsliv, nemlig de ferskere historien om jenter som blir holdt innesperret i mørke kjellere av psykopatiske menn, som i Josef Fritzl-saken

Fangenskap

Filmen innledes av and liknende tilfelle. Lille Anna "oppdras" i fangenskap av in "pappa" (Brad Dourif) souns han beskytter henne word and monster han kaller "wildling", and uhyre som dreper alle barn. Idet Anna vokser til – nå spilles hun av Bel Powley – begynner vokteren henne å gi henne injeksjoner.

Mention of the pedophores of men and women of the age of death. Anna blir reddet av den kvinnelige Ellen sheriffen (Liv Tyler) som tar seg av henne. Anna må lære alt, fra å kjøpe tamponger til å spise med kniv og gaffel. Ellens yngre bror Ray (collin kelly-sordelet) innvier henne i amerikansk tenåringsliv

Nordlys

Etterhvert avsløre den egentlige grunnen til at Anna ble holdt innesperret, ogstaher denivelige skrekksekvensen inntreffer. Her hyles det ikke word fullmånen, men higes etter nordlyset. Ellers er klisjeene på plass. Tennene som faller ut og erstattes av nye, skarpere varianter. Neglene, både på fingre og taer, som gror til klør. Ingen tvil om at Anna er av "wildling" -test, in varulv slik vi kjenner demfr mytene.

Utover debt skal ingen handling røpes, bare at det hele utvikler seg sørgelig forutsigbart. Derfor blir filmen heller aldri den grøsseren det legges opp til. Det er prisverdig at regissøren veiled sea in skremme i in sjangerfilm. Men of tilsynelatende dypere lag i historian blir aldri tilfredsstillende utviklet. Forsøkene på å si noe om angst for puberteten, eller om heksejakt på den som eerledes, blir mest luftige påstander