Barnefamilier må kjøpe sportsutstyr på kreditt

– Det usunne jaget etter utstyr er med på å drive kostnadene oppover. Når hver tiende forelder svarer at han eller hun har måttet handle på kreditt for å få råd til utstyr til barna, har det gått for langt. Det sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

50.000 barnefamilier

I undersøkelsen som er gjort av Respons Analyse på vegne av Sparebank 1, kommer det fram at norske barnefamilier bruker store summer på barnas idrettsaktiviteter hvert år.

Det årlige forbruket for foreldre med barn i alderen 16-18 år i organisert idrett utgjør i snitt nær 17.000 kroner per barn. Foreldre med barn mellom 13 og 15 år bruker i overkant 15.000 kroner per barn.

Én av ti som har barn under 18 år som driver med organisert idrett, oppgir at de har måttet handle på kreditt for å få råd til å kjøpe sportsutstyr til barna sine. I Norge er det rundt 600.000 familier med barn under 18 år, ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Basert på det tallet, og at majoriteten har barn i organisert idrett, er det grunn til å tro at cirka 50.000 barnefamilier må ty til kreditt.

– Det er grunn til å være bekymret. Barneidrett er blitt veldig kostbart, og det er ingen tvil om at utstyr utgjør en stor del av kostnadene knyttet til idretten, sier Gundersen, og legger til at seks av ti norske barneforeldre opplever at det er et utstyrspress i barneidretten.

• Les også:
  Hun er bekymret for økte forskjeller i Norge

Krav om profesjonalisering

Professor Åse Strandbu ved Norges idrettshøgskole sier at kostnadsnivået og utstyrspresset er blitt et problem for idrettsbevegelsen. Tidligere har idretten vært kjent for å rekruttere bredt og ikke ha et veldig klassepreg. Idrettslag melder også om at flere familier sliter. Strandbu tror de store summene som brukes på barnas idrettsaktiviteter hvert år skyldes tre forhold.

– Det ene er at nordmenn generelt har fått bedre økonomi. Nivået på velstanden har bedret seg. Det andre er at foreldrene er mer på enn før. De tenker på idretten som en utdanning og satsing for framtiden. Det tredje er profesjonalisering. Det er en forventning at kvaliteten i barne- og ungdomsidretten skal bli bedre. Ønsket om profesjonelle trenere og ekstratilbud for barna koster penger. Summen av disse forholdene er blitt en utfordring for idrettsbevegelsen, sier hun til ANB.

Det jobbes med å redusere kostnadsnivået, ifølge idrettsprofessoren.

– Idrettsbevegelsen, det være seg lokale idrettslag, særforbund, kretser eller Norges Idrettsforbund, er i startgropa, men vet ikke helt hvordan man skal ta tak i problemet, påpeker hun.

Saken fortsetter under bildet.

• Les også:
  Én av tre dropper tannlegen – har ikke råd

Byttehelger i hele landet

Magne Gundersen oppfordrer foreldre til å kjøpe brukt utstyr til barna. Det er et enkelt grep som bidrar til bedre disponering av familiens midler, mener forbrukerøkonomen.

– Barn vokser fort fra utstyr, og da er det rett og slett unødvendig å kjøpe nytt og dyrt, sier han.

I Bjørndal IF sørøst i Oslo arrangeres det byttehelg for tredje året på rad i november. Denne måneden vil rundt hundre lokale klubber i hele landet gjøre det samme.

– Vi har som klubb et ansvar for å bidra med gode holdninger og møte barna og deres familier med alt annet enn krav til det nyeste og beste utstyret, sier Endre Klungland, som er ansvarlig for byttehelgen i klubben.

Klungland får snakket med de som har dårlig råd og merker utstyrspresset på kroppen.

– Det aller viktigste er å oppleve glede og mestring, og da er verken pris, modell eller design vesentlig i det hele tatt, understreker han. (ANB)