[ad_1]
BEITOSTØLEN: Diskusjonen rundt fordelingen av ressursene i Ski-Norge er blitt så het at langrennsledelsen nå har innkalt pressen til informasjonsmøte dagen før den nasjonale åpningen.
Det signaliserer alvoret etter at noen de av de største klubbene i norsk langrenn har rettet hard kritikk mot skiledelsen.
Diskusjonen som nå har blusset opp er ikke ny. Den er for så vidt evigvarende, men når det dukker opp misnøye både om hemmelige avtaler og manglende involvering tyder det på at noe i norsk langrenn ikke fungerer.
Det er ti år siden Guri Hetland, den gang leder for det suksessrike og ferske regionlaget Team Trøndelag, mente det måtte innføres overgangssummer i langrennssporten. Dersom en løper fra Team Trøndelag ble kvalifisert for landslaget, måtte skiforbundet ut med en økonomisk kompensasjon, som i fotballen.
Hensikten var å bedre betingelsen for regionlagene, som fortsatt sliter med å få endene til å møtes. Da Hetland lanserte forslaget, var fem av hennes løpere blitt tatt ut til verdenscup i Estland. Endelig fikk de mulighet til å eksponere seg på TV-skjermen, men skiforbundets regelverk fratok dem muligheten til å profilere Team Trøndelags sponsorer. I verdenscupen er løperne nemlig skiforbundets eiendom.
Hetlands forslag ble aldri gjennomført. Det skapte heller ikke noe særlig til debatt.
Problematikken er minst like aktuell i dag. Da Sportsrevyen søndag fortalte om «opprør mot skiforbundet», handlet uenigheten om i hvor stor grad landets største skistjerner skal være skiforbundets eiendom og hvilke muligheter klubbene har for å bruke stjernene i sitt markedsarbeid.
I dag er disse mulighetene svært begrenset.
Byåsen-leder Torbjørn Mæhlumsveen, leder for klubben til Johannes Høsflot Klæbo og Didrik Tønseth, mener landslagene drar av gårde med en for stor del av kaken og sier dagens modell er «en ordning man har utviklet når man har sittet på toppen og kikker nedover».
Mandag publiserte NRK et konfidensielt dokument som kalles «den kommersielle manual», en detaljert oversikt blant annet om når og hvordan skiforbundets bekledningssponsor skal benyttes. Klubber som Byåsen, Strindheim og Lyn får ikke bruke sine stjerner i sitt markedsarbeid under for eksempel helgas åpningsrenn på Beitostølen eller NM.
Byåsen-lederen sier det er første gang han ser deler av den kommersielle manualen. Han mener det er «veldig spesielt» at den er utarbeidet uten at klubbene er kjent med innholdet eller har fått mulighet til å påvirke. Han kaller manualen en husmannskontrakt fra klubbenes perspektiv.
Diskusjonen som dukker opp nå er viktig, for den handler i realiteten om den norske landslagsmodellen. Der kranglene mellom Petter Northug og skiforbundet har tatt mye oppmerksomhet de siste årene, påvirker denne problemstillingen langt flere.
Allerede for fire år siden fortalte Strindheim-leder Oddbjørn Bruland at klubben fikk langt mer penger å rutte med etter at deres stjerne Petter Northug brøt med landslaget og innledet samarbeid med Coop. I 2014 stilte han spørsmål rundt skiforbundets fordeling av midler. Når Northug igjen er landslagsløper forteller Bruland at klubben får ingenting igjen fra forbundet.
Langrennskomiteens leder Torbjørn Skogstad, som tirsdag ettermiddag ankom Radisson-hotellet på Beitostølen sammen med langrennssjef Espen Bjervig og kommersiell leder Bernt Halvor Olderskog, har helt rett når han svarer at skiforbundet er en medlemsorganisasjon med demokratiske beslutningsprosesser, hvor fagmøter i krets- og forbund er arenaen for å lansere endringsforslag.
Samtidig har skitoppene et problem når sentrale klubbledere som Mæhlumsveen og Bruland tenker som de gjør. Sannsynligvis handler det først og fremst om mangel på kommunikasjon. Det er grunn til å stille spørsmål om det finnes et godt nok klima for å diskutere denne type saker. Stemmer det, som Bruland sier, at det å stille spørsmål rundt dagens modell fører til «hersketeknikk for å få deg til å føle deg som en halvkjeltring?».
Hvis grasrota ikke føler de når gjennom, hvis de opplever hemmelige manualer som et problem, har toppene i Ski-Norge et problem.
Det ser ledelsen i norsk langrenn ut til å ha innsett, i og med at Bjervig og Skogstad har behov for å møte den store skaren av norsk sportspresse som er på plass på Beitostølen torsdag.
Spørsmålet er om det er nok.
Misnøyen er et signal om at skiledelsen må prate bedre med dem dette handler om, nemlig klubbene.
Source link
