[ad_1]
På vei hjem
7. november 2018
Den største krigsøvelsen i Norge på mange tiår er over. Under Trident Juncture har 65 millitære skip vært i aksjon.
Ett av dem er KNM «Helge Ingstad».
Natt til torsdag 8. november er fregatten på vei hjem i nattemørket.
Med fullt mannskap på 137 personer kjører de fra Trøndelag mot sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern utenfor Bergen.
Nederst i fregatten ligger menige og sover. Korridorene er trange og det er lite plass mellom køyene.
For andre er vakten akkurat over. Nå sitter de i messen og spiser tomatsuppe.
Klokken 22.38: Skrur av automatisk identifikasjon
Utenfor Måløy skrur «Helge Ingstad» av AIS-systemet.
Det betyr at andre kan se fartøyet som en prikk på radaren. Men de får ikke noe informasjon om hva slags fartøy som kommer.
Krigsskipet kan like gjerne se ut som en fiskebåt.
Det finnes ingen vinduer i skipet, bortsett fra oppe på broen.
Vaktlaget på broen består av fem personer. En vaktsjef, en assisterende vaktsjef og en rormann. De to siste har som jobb å holde utkikk.
Det er vaktsjefen og den assisterende vaktsjef som navigerer. Sistnevnte er ennå ikke fullverdig utlært navigatør.
Sjøen er stille og sikten er klar. En mild østavind gir hele ti varmegrader.
Langt der fremme er innløpet til Hjeltefjorden. Siste etappe før Haakonsvern.
KNM «Helge Ingstad» er i kjent farvann.
Snart er den hjemme.
KNM «Helge Ingstad» er konstruert for krig
Skipet er raskt og skal lett kunne skifte kurs eller stoppe helt opp.
Lett, men sårbar
Et skrog av tynne metallplater gjør fregatten lett å manøvrere. Men den er også mer sårbar enn tyngre fartøy.
Bak platene ligger derfor kraftige bjelker som styrker konstruksjonen. Her er også mange lukkede skott. Hvis vann trenger inn i ett av dem, skal fartøyet fortsatt kunne flyte.
«Helge Ingstad» må oppdage fienden før den kommer for nær. En rekke systemer skal gi mannskapet best mulig oversikt over det som skjer under vann, på havoverflaten og i lufta: Radarer, ekkolodd og optiske systemer som infrarøde kamera.
Torsdag 08.11 klokken 02.50
Fregatten kommer nordfra og nå entrer den området som Fedje sjøtrafikksentral kontrollerer. Området er tegnet inn med rød strek på kartet.
«Helge Ingstad» legger seg vest i den brede Hjeltefjorden. Farten er god, med 17 knop, men likevel et godt stykke under marsjfart på 26 knop.
På denne siden av fjorden ligger også Stureterminalen. Fra denne havnen skipes råolje ut i verden.
Torsdag 08.11 klokken 03.40
Mens fregatten er på vei inn Hjeltefjorden, legger Tankskipet «Sola TS» fra kai.
Skipet er fullastet med 625.000 fat råolje. De skal til England, på oppdrag fra Equinor. Om bord er det 23 personer.
Når skipet er tomt, veier det rundt 30.000 tonn. Nå veier det 140.000 tonn.
En losbåt og en slepebåt følger skipet ut fjorden. De skal sikre at det kommer seg trygt ut på åpent hav.
«Sola TS»: Stor og tung
Tankskipet er stort og solid, bygget for å frakte lasten trygt.
Skipet er svært tungt å manøvrere.
Når oljetankeren har kommet opp i fart, trenger den mange minutter for å endre fart og retning vesentlig.
Skroget er tykkere enn på fregatten. Ved vannlinjen er det rundt 2,5 centimeter tykt.
Bak skroget skjuler det seg et omfattende system av bærere som skal styrke konstruksjonen. De går horisontalt og vertikalt. Oljen ligger lagret et stykke bak baugen. Det kan sikre lasten ved en kollisjon.
Kontrasten er enorm
Tankskipet blir som en bulldoser på havet. Fregatten som en sportsbil. Det er 140.000 tonn mot 5000 tonn.
Torsdag 08.11 klokken 03.59
Ute i Hjeltefjorden er det flere båter i nattemørket. Både «Sola TS» og «Helge Ingstad» følger seilingsplanen sin.
Mannskapet på «Sola TS» oppdager noe som kommer imot dem, men forstår ikke hvilket fartøy det er.
De kaller opp sjøtrafikksentralen Fedje VTS. Lydloggen vi gjengir fra VG, viser utdrag av hva som ble sagt rett før kollisjonen.
Noen steder er lyden uklar, og det er uklart om det er «Sola TS» eller Fedje VTS som advarer «Helge Ingstad».
«Sola TS»: Helge Ingstad, hører du Sola TS?
«Helge Ingstad»: Helge Ingstad.
«Sola TS»: Er det du som kommer her?
«Helge Ingstad»: Ja, det stemmer.
«Sola TS»: Ta styrbord med en gang.
(Kilde: VG/utdrag lydlogg)
«Helge Ingstad»: Da går vi for nærme båkene.
«Sola TS»: Svinge styrbord, hvis det er du som kommer, altså du har…
«Helge Ingstad»: Jeg har et par grader styrbord så fort vi har passert, eh passert…
(Kilde: VG/utdrag lydlogg)
Trolig Fedje VTS: Helge Ingstad, du må gjøre noe. Du begynner å nærme deg veldig.
Trolig Fedje VTS: Helge Ingstad, drei.
«Sola TS»: Det blir en kollisjon her da.
(Kilde: VG/utdrag lydlogg)
Torsdag 08.11 klokken 04.02: Kollisjon
I siste øyeblikk svinger fregatten etter alt å dømme mot babord.
Så smeller det. Fregatten blir trolig truffet av ankeret som henger foran på styrbord side av tankskipet.
«Sola TS» mister ankeret, men får ikke store skader.
Fregatten er det verre med.
Halve lugaren er revet bort og knust. Jeg var knappe 10 cm unna å bli revet i stykker.
Jeg våkner av bråk og at båten rister. Så hører jeg folk rope «flooding», som er det vi roper hvis vi ser vanninntrenging.
Vi må holde oss fast i bordet. Tallerkener og bestikk flyr av gårde.
Hele mannskapet blir evakuert. Åtte er skadet, men alle er i live.
Når det lysner starter en desperat kamp for å redde fregatten. Ingen liv gikk tapt. Det er andre ting som står på spill nå.
Fregatten blir dyttet nærmere land. Da krenger skipet og får kraftig slagside. Vannet trenger inn gjennom hullet i skroget. Luften blir blåst ut.
Fregatten blir liggende i fjæresteinene. Flengen på siden viser de store skadene.
Flere steder kan man se rett inn i lugarene.
Forsvaret vil få den opp og redde det som reddes kan.
Men snart skal situasjonen bli enda verre.
Bergingsforsøket
Mandag 12.11
Forsvaret holder pressekonferanse ved havaristen.
Deres egen organisasjon Forsvarsmateriell skal gjøre redningsjobben.
Innleide lektere er på vei for å løfte opp fartøyet.
Enn så lenge skal ti vaiere holde skipet fast til land.
Natt til tirsdag 13.11 går det galt
Først ryker to vaiere.
Klokken 06 ryker de neste åtte.
«Helge Ingstad» sklir ned mot dypet. Bare radarkuppelen og noen antenner vitner om den stolte krigsskipet som nylig viste muskler i Nato-øvelsen.
Ubesvarte spørsmål
Det kan ta mange uker å få opp havaristen.
Enda lengre tid kan det ta å få svar på rekken av spørsmål som har meldt seg etter ulykken.
Fregatten er bygget for å ha oversikt og kunne snu raskt. Hvordan kunne kollisjonen likevel skje?
Hvor mange ting gikk galt samtidig før ulykken inntraff?
Havarikommisjonen styrer den offentlige granskingen av havariet og bergingsaksjonen. I tillegg gransker både politiet og Sjøforsvaret hendelsen og bergingen.
Havarikommisjonens offisielle rapport skal være klar innen ett år.
Foto/grafikk:
Kystverket
Forsvaret
Scanpix
NRK
Synne Gjul/NRK
Morten Skramstad/NRK
Source link
