Filmanmeldelse «Fabeldyr: Grindelwalds forbrytelser»: Småfislete transportetappe



[ad_1]

GULLDØR: Porpentina Goldstein (Katherine Waterston) og Salmander Fisle (Eddie Redmayne) klarer ikke å gjenskape den gylne magien fra forrige film.
GULLDØR: Porpentina Goldstein (Katherine Waterston) og Salmander Fisle (Eddie Redmayne) klarer ikke å gjenskape den gylne magien fra forrige film. Foto: SFSTUDIOS

FILM

Potter-filmenes svar på Galtvortekspressen. Bare med mer damp enn magi.

Publisert:

3

EVENTYR: Fabeldyr: Grindelwalds Forbrytelser
England/USA, 12 år
MED: Eddie Redmayne, Johnny Depp, Katherine Waterston, Zoë Kravitz
REGI: David Yates

J.K. Rowlings utvidelse av Potter-filmuniverset til «Fabeldyr og hvor de er å finne» fikk en mer enn vellykket start for to år siden. Stilig plassert i et 1920-talls New York med gode og nye personligheter Oppfølgeren åpner mørkt, magisk og spennende, og har noen grøssende overraskelser mot slutten.

I midten er det derimot, til J.K. Rowling å være, et usedvanlig humørløst og særdeles lite magisk kaos.

Magizoolog Salmander Fisle håndteres fremdeles sjenert og omtenksomt av Eddie Redmayne. Her sliter han like mye med blikkontakten. Vel så opptatt av at det ikke finnes merkelige vesener, bare trangsynte folk. Katherine Waterston gjør Porpentina Goldstein litt mindre stresset og sur enn sist. Jude Law får unge Humlesnurr til å være passe tåkete og rundsnakket, men med en betraktelig mindre rolle enn enkelte vil forvente. Nesten like lite ser vi til Johnny Depp og tittelens Gellert Grindelwald.

Fått med deg? Rowling forsvarer valget av Johnny Depp i filmen

les også

Spiller «Grinchen»: – Elsker å være ond

Hvilket selvsagt har å gjøre med at den langsiktige historien skal tynnes mer ut enn den egentlig har godt av, nå som den skal vare i hele fem filmer. De som kjenner sin Rowling vet for eksempel at Grindelwald og Dumbledore møtes til en legendarisk duell i 1945.

En god stund til, når handlingen holder seg i 1927.

Depp spiller den silketalende renblodsentusiasten Grindelwald med platinableket hår, pussig bart og omvendt Marilyn Manson-kontaktlinse. Mindre umiddelbar ond enn universets senere slemming, Voldemort. De gjør ham ikke mindre skummel, spesielt ikke når han argumenterer med et «greater good» som bakgrunnsrasjonale for sine handlinger.

Flere kjente karakterer og steder fra Potter-universet, eller «Wizarding World» som er den offisielle betegnelsen nå, dukker passe veltimet opp. Mange av disse trenger man ikke ha bachelor i magisk litteratur for å finne en frydende glede i. En høyere trollmann-kompetanse for å virkelig sette mer enn normalt pris på filmen er nok derimot en fordel.

Nysgjerrig: Sjekk terningkast på den første «Fabeldyr»-filmen

For eksempel at «Fabeldyr 2» er overbefolket av personer og sliter med å ville og/eller måtte forklare og fortelle mye. Muligens vil mye gi mening når serien er ferdig om 6–7 år (planen er fem filmer). Akkurat nå virker altfor mye som obligatoriske ledd i en langsom transportetappe.

les også

«Nøtteknekkeren og de fire kongerikene»: Sjelløst og hastig

Som David Yates sin sjette film i en serie som nå er oppe i et tosifret antall, er den selvsagt stødig i effektene og effektiv i klippene. Men den virker likevel litt trøtt i kantene, selv om kostymene er vel så friske som sist. Til og med James Newton Howards musikk, som tidligere hadde noen swingjazzede kanter, klarer ikke helt å levere annet enn helt greit.

Det mest interessante er at man aner konturene av en endret kjerne. Der Harry Potter ikke lenger er universets senter. I stedet virker det som om Rowlings store plan er å skrive krøniken til selveste Albus Humlesnurr.

Så får man se om serien gjenoppstår som den fremtidige Galtvort-rektorens fugl Føniks neste gang.

Her kan du lese mer om

[ad_2]
Source link