Frykten for 7: Tallet som kan gjøre Kinas valuta til et våpen i handelskrigen – Utenriks – Kina

Siden midten av april har den kinesiske valutaen yuan tapt seg gradvis. Denne uken nådde den sitt laveste nivå på ti år. Dersom valutaen svekker seg ytterligere, kan den falle under det psykologisk viktige nivået på 7 yuan mot én dollar. Forrige gang det kostet mer enn 7 yuan å kjøpe én dollar, var i mai 2008 idet verden var på vei inn i en finanskrise.

Trump-administrasjonen liker ikke tanken på en svakere kinesisk valuta. De mener det vil gi en urettferdig fordel til kinesiske eksportører. I arsenalet av handelsintriger, kan valuta være et kraftfullt våpen.

Men Kina har gode grunner til å hindre fall i valutaen, og har i de siste ukene gjennomført tiltak for å holde den oppe. Om valuta er et kraftfullt våpen, kan det få en boomerang-effekt og kan snus mot dem som bruker det.

Hva vil skje dersom yuanen faller under 7 mot dollaren?

Det er ikke noe som helst truende i selve tallet 7. En yuan på 7,002 mot dollaren er temmelig lik valutaen på 6,998 mot dollaren.

Men å passere det tallet, vil symbolsk sett være av vesentlig betydning. Det vil tyde på at Kina er forberedt på å la valutaen falle ytterligere. Noe som vil gi kinesiske fabrikkeiere en fordel når de selger varene sine til USA. Det vil også undergrave straffetollen som Trump har ilagt kinesiske varer til en verdi av mer enn 250 milliarder dollar.

Hvordan vil det være en fordel for Kina?

La oss si at du eier en kinesisk fabrikk som produserer hagefigurer, og at du selger en mengde rosa flamingoer til en amerikansk forhandler. Du priser hver av dem til én dollar. De blir solgt for en mye høyere pris i USA, men frakt og lagring står for det meste av den summen. Når yuanen står i 6 mot dollaren, vil det si 6 yuan i salg.

Men når valutaen svekkes til 7 mot dollaren, er flamingoen verdt 7 yuan i salg for deg. Eller du kan sette ned prisen, la oss si fra én dollar til 85.7 cent, og fremdeles få dine opprinnelige 6 yuan. Din amerikanske konkurrent, som må kjøpe og selge i dollar, har motvillig satt ned prisen for å være konkurransedyktig.

Det er mye mer komplisert i den virkelige verden. Plastikken og metallet til flamingoen har kanskje blitt importert til Kina og er priset i dollar. Men vær med oss.

En svakere valuta kan også hjelpe kinesiske eksportører til å slå ut Trumps straffetollsatser. For øyeblikket har USA iverksatt straffetoll på omkring 10 prosent av en rekke forskjellige kinesiske varer som ankommer til USA. Dersom yuanen faller med 10 prosent, er straffetollsatsen i utgangspunktet nullstilt.

Hva er det som driver nedgangen?

Noen politikere i USA og andre steder har lenge sagt at Kina manipulerer sin valuta. Dog har både byråkratene i Washington, inkludert Trump-administrasjonen, kommet til kort med offentlige beskyldninger. Men i dette tilfelle er flere av årsakene til en svekket valuta utenfor Beijings umiddelbare kontroll.

Kinas finanssystem er strengt regulert av myndighetene, noe som gir landets ledere en stor grad av kontroll over yuan-verdien. Myndighetene setter daglig et referansenivå (benchmark) for yuan, og tillater valutaens verdi å bevege seg litt opp eller ned i forhold til det nivået i valutamarkedene. Kinesiske myndigheter sier at den daglige handelen i valutaen bidrar til å bestemme verdien neste dag, uten at de gir noe nærmere forklaring på hvordan dette virker.

På tirsdag satte Beijing føringer på 6,9574, bare en hårsbredd sterkere enn 7. På verdens valutamarkeder er et høyere tall ensbetydende med en svakere valuta.

For øyeblikket sender tradere følgende beskjed til Beijing: «Yuanen bør være mindre verdt». Folk og selskaper som handler i valutaen har blitt stadig mer urolige for den avtagende veksten i Kinas økonomi, nedgangen på børsen, det skjøre eiendomsmarkedet og en tilsynelatende ustoppelig handelskrig med USA. Inflasjons- og prisnivået stiger, noe som gjør valutaen mindre attraktiv.

Det er også andre årsaker. Siden slutten av juli har myndighetene forsøkt å presse opp økonomien ved å la den statskontrollerte banksektoren øke utlån og dermed gjøre penger mer tilgjengelig. Det betyr enda mer yuan i omløp, noe som svekker verdien ytterligere.

I motsetning til USA, har Kina har ikke hevet rentenivået. Dette gjør det mer attraktivt for folk å selge yuan og kjøpe dollar. Vil du heller foretrekke å ha en sparekonto i yuan som gir 1,5 prosent rente nå, eller en sparekonto i dollar som gir 2,6 prosent eller mer?

Er fallet i yuan en bevisst handling fra kinesiske myndigheter?

Ikke helt. Hvis noe, forsøker Beijing å hindre at valutaen faller for raskt.

Kinesiske myndigheter har mange måter å beskytte valutaens verdi på. De kan følge Feds, den amerikanske sentralbanken, eksempel ved å heve rentenivået. Det vil gi kinesiske familier og selskaper gode grunner til å beholde pengene sine i landet. Men det vil også heve lånerenten i Kina samtidig som den økonomiske veksten har stoppet opp.

Beijing kan kjøpe opp sin egen valuta. Som med alt annet, stiger verdien av noe når det er mangel på den.

Takket være måten de har styrt valutaen på gjennom årene, har Kina verdens største utenlandske valutabeholdning: Landet har stuet bort dollar, euro, pund, yen og andre valutaer til en verdi av 3.000 milliarder dollar. Nå har de begynt å spise av lasset. Da den kinesiske sentralbanken la frem det månedlige regnskapet for en uke siden, viste tallene en nedgang på nesten 20 milliarder dollar i utenlandsk valuta for september.

– Å selge unna nesten 20 milliarder dollar i løpet av en måned, vil ikke knuse banken. Men det indikerer at markedet utøver et stort press, sa Brad W. Setser, økonom ved Council of Foreign Relations i New York.

Hva er de mer omfattende risikoene?

For tre år siden, da den økonomiske veksten bremset opp, devaluerte myndighetene yuanen for blant annet å strekke ut en hjelpende hånd til fabrikkene. Finansverdenen var sjokkert. Markedene stupte.

Mens myndighetene forsøkte å gjøre rede for seg, begynte folk og bedrifter og flytte pengene ut av landet – penger som den kinesiske økonomien så sårt trengte. Ett år senere hadde Kina brukt mer enn 500 milliarder dollar fra sine reserver i et forsøk på å holde på sin valuta. Senere ble det iverksatt flere strenge tiltak for å hindre pengeflukten ut av landet.

Dersom handelskrigen forverrer seg, vil muligens Kina forsøke enda kraftigere skyts på valutafronten. Men som historien viser, kan det være en høy pris å betale.

Denne artikkelen er opprinnelig publisert i The New York Times. E24+ gir deg ukentlig et utvalg artikler hentet fra verdens beste redaksjoner.