[ad_1]
– Jeg synes det er beklagelig og trist at det kommer opp sånt nå, at man skaper en tvilssituasjon rundt det som var Milorg under krigen, sier Erling Lorentzen.
Den nå 95 år gamle skipsrederen er kjent for sin krigsinnsats som offiser i Kompani Linge og for sitt ekteskap med prinsesse Ragnhild. Dagbladet møter ham i hans barndomshjem på Huseby, som er gjort om til kontor og representasjonsvilla.
– Da jeg leste om dette følte jeg en trang til å si noe. Jeg er av de få som er igjen fra den tiden, sier han.
«Forklaringshjelp»
Lorentzen sikter til Marte Michelets omstridte bok «Hva visste hjemmefronten? Varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet». Der argumenterer hun for at hjemmefronten visste om at tyskerne planla en aksjon mot norske jøder lenge før nazistene iverksatte deportasjonen i oktober 1942.
Nå ønsker Lorentzen å komme med sin versjon. Han har bodd i Brasil siden 50-tallet, men er i Norge for å se til et næringslivsprosjekt han jobber med i Ghana.
På kontoret sitt i den herskapelige villaen sitter han med et avisutklipp fra Aftenposten i hendene.
«73 år etter okkupasjonen hevdes det at Hjemmefronten sviktet jødene, dens kvinner og menn var preget av antisemittisme, og dette forklarer sviket. Flere tiår med forskning, innsikt og forståelse ligger tilbake i ruiner», skriver leder for Norges Hjemmefrontmuseum, Arnfinn Moland om boka i kronikken.
Lorentzen sier han har sympati med Molands kritikk.
– Jeg reagerte på det jeg leste av Moland her, så hvis jeg kan være til forklaringshjelp, gjør jeg gjerne det, sier han.
«Visste ingenting»
Lorentzen forteller at han ikke har lest boka, men at han var et tidsvitne og en av Gunnar «Kjakan» Sønstebys nærmeste venner. De to møttes i hjemmefrontens kretser i 1941 og var tett på hverandre i tiden før deportasjonen av jødene.
Sønsteby var senere Lorentzens forlover.
Vis mer
Dermed ønsker han å belyse Michelets viktigste kilde. I boka siterer hun Sønsteby i et hittil ukjent intervjuopptak fra 1970 der han adresserer deportasjonen:
– Ja, vi kom borti dette tre måneder før dette ble iverksatt, og da var det vår hundre prosent oppfatning at jødene ville bli tatt i Norge, sier Sønsteby i opptaket.
– Stemmer det at dere visste om deporteringen av jødene tre måneder i forveien?
– Jeg kan ikke huske at jeg visste noen ting om det og jeg kan ikke huske at Sønsteby snakket noe om det. Heller ikke Knut Møyen (lederen for motstandsorganisasjonen Milorg, Journ.anm.) som jeg var hos nesten daglig.
Lorentzen vil ikke utelukke at Sønsteby kan ha visst noe som ikke han visste. Men han framholder at han ikke har hørt noe som kan underbygge innholdet i opptaket.
Lorentzen og Sønsteby forble gode venner og så hverandre jevnlig fram til Sønstebys død i 2012.
Varsling av jødene
I boka argumenterer Michelet for at hjemmefronten ikke ønsket å hjelpe jødene.
Flere norske historikere argumenterer imidlertid for at hjemmefronten ikke hadde en slagkraftig organisasjon i 1942 og at avgjørelsen om å deportere jødene ble tatt så tett inntil hendelsen at hjemmefronten ikke kunne forutse den.
Vis mer
Arnfinn Moland argumenterer i sin kronikk for at Sønsteby kan ha husket feil eller vært upresis gjennom å ikke skille mellom rykter og et konkret varsel.
– Jeg kan ikke si om hjemmefronten var slagkraftig eller ikke, men den var etablert. Det er det ingen tvil om, sier Lorentzen.
Dagbladet Pluss
Han sier han ikke kan huske at motstandsbevegelsen hadde planer om å varsle jødene.
– Hvorfor ble ikke flere jøder varslet om den potensielle deporteringen, tror du?
– Jeg kan ikke huske at det var en situasjon vi var opptatt av. Det høres jo litt rart ut når vi i ettertid vet så mye om hva som foregikk. Jeg forøker nå å komme på noe konkret som hadde med jødene å gjøre på det tidspunktet, og det kan jeg ikke.
– Hvorfor tror du ikke jødene var mer på agendaen?
– Ja det spørsmålet kan man stille i dag, som vi vet hva som skjedde. Men jeg kan ikke huske at det var en del av vår debatt.
«Underbygger inntrykket»
Marte Michelet reagerer med interesse på Lorentzens uttalelser. Hun har ikke brukt Lorentzen som kilde i boka, slik at han kunne belyse intervjuet med Sønsteby.
Kommentar
– Det har vært tusen tråder i denne researchen. Selvfølgelig hadde det vært lurt å ringe han. Per Mørland (medlem av Sønstebys motstandsgruppe, red.anm) er den eneste Sønsteby nevner i intervjuet, så jeg tenkte ikke at han var en del av det.
Hun sier Lorentzens beretninger om at hjemmefronten ikke var opptatt av jødenes situasjon underbygger inntrykket hun har fått av å lese krigsmemoarer.
– Deportasjonen av jødene har satt veldig få avtrykk i det kildematerialet som er fra 1942. Hva de gjorde da jødeforfølgelsen eskalerte var ikke et spørsmål folk fikk etter krigen heller. Mange har sikkert i liten grad tenkt over det også. Så det er et vitnesbyrd om den manglende interessen som var.
Source link
