Lerøy mener usikkerheten for havbruksnæringen har økt

Lerøy Seafood la torsdag morgen frem resultater for tredje kvartal. Driftsresultatet før verdien på fisken var justert, endte på 660 millioner kroner. Det var 77 millioner kroner lavere enn det som var ventet.

I kvartalsrapporten går Lerøy igjen i strupen på politikerne, slik selskapet også gjorde da det la frem resultatene for første kvartal. Lerøy mener usikkerheten rundt rammevilkårene for oppdrettsnæringen har økt.

«Vi konstaterer, og beklager, at risikoen knyttet til utvikling i rammevilkårene for utvikling av industri i Norge har økt», skriver selskapet.

Liker ikke ekstraskatt

– Det viktige er at vi trenger forutsigbarhet. Både i havbruk, fiskeri og bearbeiding på landsiden. Det er behov for betydelige investeringer i fremtiden og skal du ha store investeringer må du ha en forutsigbarhet i rammevilkårene fremover, sier Lerøy-sjef Henning Beltestad til DN.

– Vil du utdype?

– Det er diskusjoner rundt skatter. Det er diskusjoner rundt fremtidig vekst og trafikklyssystem, og det går på kvoter, lisenser og de tingene der, sier Beltestad.

Han sikter blant annet til regjeringens plan om å utrede muligheten for å innføre en ekstraskatt på havbruk og oppdrett. Dette er en overskuddsbasert grunnrenteskatt som innebærer at Norges befolkning vil få en andel av grunnrenten som er i eksisterende konsesjoner. Regjeringen vil innføre skatten i 2020 og den vil omfatte laks, ørret og regnbueørret.

Lerøy driver med oppdrett av både laks og ørret, og vil således bli rammet betydelig av en slik skatt.

– Vi investerer betydelige beløp i havbruk og fiskeri. Vi må ha mer forutsigbare rammevilkår, sier Beltestad, som sier politikerne har ansvaret for gode rammevilkår.

Vil ha kvotene sine

Lerøy har i dag ni trålere som står for en stor del av grunnlaget for Lerøys aktivitet på havet. Disse fanger villfisk som torsk, sei og hyse, som sendes inn til land og bearbeides der. Lerøys Havfisk har konsesjonsrettigheter til å fiske opp i overkant av 10 prosent av de totale torskekvotene nord for Stad.

Lerøys kvoter er knyttet til noe som heter aktivitetsplikt som gjør at de må skape aktivitet på land, noe de gjør. I fjor foreslo regjeringen å avvikle pliktsystemet for torsketrålerne mot en forholdsmessig omfordeling av ressurser. Det innebar blant annet at 20 prosent av kvotene med aktivitetsplikt ble overført til kystflåten. Det var dette forslaget, som var frontet av tidligere fiskeriminister Per Sandberg, som Beltestad likte dårlig.

Sandberg trakk til slutt forslaget etter å ha møtt stor motstand. Selv om forslaget ble forkastet er ikke Beltestad betrygget.

– Det er et eksempel på uforutsigbarhet. Hva blir det neste, spør han.

I kvartalsrapporten skriver Lerøy følgende:

«Det er knyttet politisk risiko til myndighetenes forvaltning, herunder rammevilkår for havbruk og konsesjonsvilkår knyttet til fiskerilovgivningen».

– Føler seg lurt

SVs stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes sier at dagens ordning gjør at mange store bedrifter med trålere kan sende fisken til foredling i utlandet. Han sier en stor del av fisken som fanges ikke skaper industri på land i Norge, men understreker at Lerøy skaper aktivitet på land.

– Men det som har vært det største problemet med ordningen handler om leveringsforpliktelsen som nå blir endret til en tilbudsplikt der kun 10 prosent av fisken blir levert der den skal. Veldig mange i kystsamfunnet føler seg lurt av den grunn, sier han.

«Kortsiktig tenkning»

SV vil at tilbudsplikten føres over til kystflåten slik at arbeidsplassene blir lagt til kysten i Norge

– For alle som er opptatt av å skape industriplasser på land er dette en gavepakke, sier Fylkesnes.

SV har lagt frem to deler i sitt forslag. Den andre delen innebærer at man ikke legger ned aktivitetsplikten, som gjør at Lerøy fortsatt vil sitte med alle kvotene sine, ifølge Fylkesnes.

Lerøy skriver i kvartalsrapporten at manglende forutsigbarhet på sikt vil svekke næringens konkurransekraft og evne til utvikling og verdiskaping. Selskapet antyder at politikerne ikke tenker langsiktig nok:

«Kortsiktig tenkning, herunder særnorske resultatuavhengige skatter, er ikke forenlig med hva som kreves for å lykkes med industriell utvikling, sysselsetting og verdiskaping i Norge», skriver det.

Over fem milliarder

Børsnoterte Austevoll Seafood eier over halvparten av aksjene i Lerøy Seafood.

Også Austevoll la torsdag frem resultat for tredje kvartal. Inntektene steg fra 5,3 milliarder kroner i tredje kvartal i fjor til 4,9 milliarder kroner i år. Driftsresultat før avskrivninger og verdijustering av fisken endte på én milliard kroner, marginalt svakere enn samme periode i fjor.

Både Lerøy og Austevoll steg på Oslo Børs torsdag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.