Nedslående nyhet ved daggry

For tiden er det mye snakk om hvem som skal få, og hvem som ikke skal få, kostbare medikamenter mot ulike lidelser. Det kommer nye medisiner mot multippel sklerose, muskelsykdommer og mange andre tilstander, og utviklingen går tilsynelatende i et rasende tempo.

Hva med nye medisiner som kan hjelpe ved schizofreni og andre psykoser, såkalte antipsykotika? Selv om det jevnlig kommer nye preparater på markedet, har alle antipsykotika som er tilgjengelige i dag samme måte å virke på. De bremser virkningen av dopamin i nerveceller i hjernen gjennom å binde seg til dopamin-reseptorer, altså mottaksapparatet for dopamin. Dette kan fjerne eller dempe symptomer som for eksempel stemmehøring og andre hallusinasjoner.

Det er aldri blitt lagt frem beviser for at spesifikke antipsykotika er mer effektive enn andre, det vil si at man allerede før behandlingen starter kan si at sjansen er større for å bli kvitt hallusinasjoner enn dersom et annet medikament hadde blitt forsøkt. Siden medikamentene kan ha plagsomme bivirkninger, velger man ofte medikament ut fra hvilke bivirkninger det er viktigst å styre unna.

Det ser imidlertid ut til at den samme virkemåten som demper symptomer, nemlig binding til dopaminreseptorer, gir opphav til flere av de vanligste bivirkningene. Derfor har det ofte vist seg at medisiner som binder seg svakt til reseptorene og gir lite bivirkninger, også gir dårligere effekt mot symptomer. Gjennom årene har det vært gjort mange forsøk på å omgå dette problemet og utvikle nye medikamenter som virker på litt andre måter enn de gammeldagse antipsykotiske medikamentene. Ingen av disse har vist seg å være gode alternativer til medikamentene som allerede finnes.

Nylig kom det melding fra legemiddelfirmaet H. Lundbeck A/S om at også det nye antipsykotikumet de har utviklet og kalt Lu AF35700 har gitt skuffende resultater i den første undersøkelsen av hvor nyttig medisinen var for mennesker med schizofreni. Målet var å finne ut om Lu AF35700 hadde bedre effekt enn medisinene som allerede er tilgjengelige, mot stemmehøring og andre symptomer. Studien hadde produsenten kalt ”Daybreak” (“daggry”), men dét viste seg å være litt for ambisiøst. Det viste seg at Lu AF35700 ikke hadde bedre effekt en medikamenter som finnes fra før.

Lu AF35700 virker på en litt annen måte enn andre antipsykotika. Den binder seg riktignok til dopaminreseptorer, men i mindre grad enn mange andre av medikamentene. Kanskje på grunn av akkurat denne litt svakere bindingen til reseptorene hadde medikamentet vist lovende takter med hensyn til bivirkninger. Som så ofte tidligere viste dette seg imidlertid å være forbundet med skuffende effekt på symptomer.

For mange som er rammet av schizofreni er det andre ting enn hallusinasjoner som også er vanskelige, for eksempel å ha kontakt med andre mennesker. Det er naivt å tro at en medisin kan hjelpe mot alle plagene som kan forekomme ved schizofreni, og det er mange andre typer behandling som er vel så viktige som medisiner når det gjelder for eksempel sosial tilbaketrekning. Likevel er det ingen grunn til å avslutte letingen etter nye medikamenter, så samme måte som utviklingen av andre behandlingsformer må fortsette.

Selv om Lu AF35700 er en litt annerledes medisin enn de tradisjonelle medikamentene, skiller den seg ikke nok fra antipsykotika som allerede er i bruk til å kunne kalles innovativ. Utviklingen baserer seg på gamle måter å forstå psykose på. Lundbeck opplyser at firmaet, i likhet med andre legemiddelprodusenter, vil fortsette arbeidet med å finne nye medikamenter.

Uansett hva man måtte mene om legemiddelfirmaene og deres rolle innen medisinen, er det ingen tvil om at utvikling av nye medikamenter krever meget store ressurser som kan bli vanskelig å mobilisere for det offentlige. Det ser imidlertid ut til at en må tenke enda mer nytt for å virkelig skape endring til det bedre for de som rammes av schizofreni og andre psykoselidelser.