Poetisk klaustrofobi – in samtale med den tyrkiske regissoren Tolga Karaçelik | Installations

Film fra sør 2018: Den tyrkiske regissören Tolga Karaçelik gjester Film fra sør-festivalen i Oslo denne uken. Karaçelik deltar i hovedkonkurransen med sin nye film Sommerfugler ("Kelebekler"), og i debt intervjuet snakker vi med den unge movieskaperen om hans inspirasjonskilder, poetiske visualitet og sjangerlekenhet.

Den tyrkiske filmkulturens identitet kan sie å være grovt definiert av a forskjellige uttrykk – det brede og det smale. Debt gjelder selvfølgelig for flea filmnasjoner, men der eksempelvis Iran er go mest kjent for sin eksport av kunstnerisk ambisiøs festivalfilm ut til verden, har Tyrkia i mindre grad nådd ut med sine smaleste filming. Og lokal mainstream-film fortifying som regel i Tyrkia, uten å nå ut. (Can Evrenols grøsser Baskin [2015] er and av ytterst få eksempler på tyrkiske sjangerfilmer som har nådd and norsk publikum – the vår horrorblogger Fru Ekkel sine tanker om den her.)

Egentlig er det kun authoren Nuri Bilge Ceylan (f 1959) som har vært en konstant figur fra Tyrkia på den gjeveste internasjonale filmfestivalscenen de siste tyve årene, og da han vant Gullpalmen i Cannes i 2014 for mesterverket Vintersøvn ga det håp om at eny bølge av tyrkisk kvalitetsfilm var på vei. Slik ble det ikke, men heldigvis finner vi noen lyspunkter når man ser nærmere på den ygen generasjonen tyrkiske movieskapere som er på vei opp.

Tolga Karaçelik (1981), in the fore, Sommerfugler See the juryens Grand Prize for World Cinema under the Sundance Film Festival. Hans to foregående filmer, debuten Toll Booth (2010) og Ivy (2015), bar begge bud om en regissør med and poetisk tilsnitt og høye kunstneriske ambisjoner. Samtidig leker Karaçelik hele tiden med sjangerelementer, og når disse tre filmene nå alle skal vises under Film fra sør, får publikum en fin mulighet til å stifte bekjentskap med en ny stemme fra Tyrkia.

Samtalen med Tolga Karaçelik nedenfor er gjort i forkant av Film fra sør-festivalen, og vil utvides når regissøren stiller til samtale med Montages før visningen av Sommerfugler lørdag 10. november kl. 18.00 på Filmens hus i Oslo.

*

Karsten Meinich: Tolga, from the east and south of the border for publicity, selv om from the go of har laget to spillefilmer. Nå får de besøkende på Film fra sør-festivalen i Oslo mulighet til å film, inkludert din ferskeste, Sommerfugler. Jeg vil begynne med å spørre deg om debutfilmen din, Toll Booth ("Gişe memuru"), som handler om in tollbod-ansatt med klaustrofobi og andre psykologiske problem. Hvordan kom of the opp med denne ideen?

Tolga Karaçelik: Ideen for filmens konkrete setting kom nok fra min egen opplevelse, av alle boksene i livet mitt på den tiden. Jeg satt på and kvelende trangt kontor, bodde i en liten leilighet og satte meg i inn i en boks – bilen min – hver dag for å dra frem og tilbake mellom disse stedene. Og da jeg så mannen i tollboden jeg passerte hver dag, tenkte jeg på hvordan hans liv også var en evig repetisjon. Og det gjelder s eats eat. This is a good deal for meg Toll Booth – og jeg lagde nok den filmen for å frigjøre meg selv fra min egen bokstilværelse.

KM: Og debt med å skildre and isolate sted, og hvordan det påvirker menneskene som er låst til å være der, gjentok of i din andre film Ivy. Selv om lokasjonen and helt annerledes – denne gang and stort fraktskip – har de to første filmene dine mye til felles. Hva gjorde and valgte å filmatisere historier fra disse avgrensede stedene?

TK: Jeg tror nok det stammer fra den samme inspirasjonskilden som jeg beskrev tidligere, den følelsen av å være "stuck". Klaustrofobi er utfordrende å håndtere når man rammes, og på film gir denne nevrosen oss and verktøy til å strippe ned rollefigurenes psykologiske tilstand. Vi fà ¥ r nkent og à ‡ rlig ved hvem de er.

KM: Og det er vel heller ingen tvil om at tollboden og skipet i hver sin movie, skal fungere som en metafor? Jeg leser i alle fall begge disse stedene som bilder på både psykologiske tilstander og rollefigurenes avstand til samfunnet rundt dem.

TK: Ja, jeg er opptatt av at det skal kunne være rom for å tolke bildespråket også som and symbolsk uttrykk. Men metaforen som oppstår betyr forskjellige ting for meg i de to filmene. Toll Booth I am in love with me, I am in love with me, I am in love with me, and I am in love with me. Ivy ønsket å kommentere på maktstrukturer og gi and bilde på den politiske virkeligheten i Tyrkia, og mange andre steder i verden.

KM: Begge filmene tenderer til å leke med and sjangeruttrykk; komedien i Toll Booth og grøsseren i Ivy. Særlig sistnevnte virker også å være syltet i en del konkrete referanser, særlig i sin disiplinerte visual stil. Noe sie meg at the har sett din Kubrick?

TK: Naturligvis. Men at noon lead at jeg må ha vært spesielt inspirert av The Shining, er jeg ikke helt enig. Det er selvfølgelig en inspirerende film, men i større grad enn grøssersjangeren var det med Ivy faktisk sea i mine tanker å leke med science fiction-troper. Så när vi er inne på Kubrick, er jeg mer inspirert av in film som 2001: in romodyssey – i i k on on,,,, – – – – – – – – – – -……………………..

KM: G nest g en en en Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Je Nuri Bilge Ceylans karriere – mens andre regissører fra hans generasjon, som Reha Erdem og Zeki Demirkubuz, aldri helt har slått gjennom internasjonalt. Som del av den nye generasjonen tyrkiske filmskapere, hva tenker of om status for filmkulturen i Tyrkia?

TK: Vel, det er and langt og and kort svar på det spørsmålet, jeg velger nå det korte. Tyrkisk film er så variert og mangesidig i sitt uttrykk at man nesten kan stille spørsmål ved om vi i det hele tatt har and spesifikt nasjonalt preg som kan samles i den ene betegnelsen, tyrkisk movie. Og jeg liker det egentlig slik.

KM: Din tredje spillefilm, Sommerfugler, er den første som blir distribuert på norske kinoer (premiere 23. november), og filmen deltar i hovedkonkurransen under Film fra sør. To be at the center of history for the historian in the field of self-interest, it is necessary to take into account the importance of the vir- erty. Har from hentet disse typene fra din egen familie? Og kan snakke litt om inspirasjonen bak fortellingen og visual motivene?

TK: Ja. Jeg skrev denne filmen for å forsone meg med tapet av min onkel Mazhar. Han var in poetry introduces meg for lyrikk og vekket min interested for klassisk litteratur. Han ga meg bøker av Kafka og Dostojevskij selv om jeg bare var and barn, og han har betydd veldig mye for meg. Så etter hans bortgang ønsket jeg å aims fingeren til død og sorg ved å gjøre denne filmen varm og humoristisk, slik at tragedien bare er in sidehistory. Sommerfugler er dedikert til Mazhar, og en annen nær venn jeg mistet, og jeg gleder meg til å aims filmen i Norge og møte publikum på Film fra sør-festivalen.

*

To be filmed with Tolga Karaçelik som vises i Director's Special Portrait-seksjonen på årets Film fra sør-festival i Oslo (8.-18 november) finner dere ticketetter til her.