Regjeringspartiene viser velvilje til KrF-krav om økt barnetrygd

Føler presset

– Det er jo et stort press. Når det er et parti med ulike syn i veivalg-spørsmålet, så blir statsbudsjettet en veldig viktig test. Men slik jeg opplever regjeringspartiene, så har de et stort ønske om at også forhandlingene om regjering skal lykkes. Derfor har jeg forventninger om at budsjettforhandlingene skal gå vel så lett i år som tidligere, sier Kjell Ingolf Ropstad til VG.

På gangen etter en times første budsjettmøte lørdag ettermiddag, møter han og KrF stort sett verbal velvilje om økt barnetrygd fra budsjettkameratene i Høyre, Venstre og delvis Fremskrittspartiet.

Henrik Asheim (H) er positiv:

– Det er jo det tydeligste kravet KrF har kommet med utad. Vi må kunne diskutere nivået på barnetrygden etter 22 år der Stortinget ikke har økt barnetrygden. Å ta igjen for alle de årene nå, er nok for krevende å få til. Men nivået på barnetrygden er en av de tingene vi er beredt på å diskutere, sier Asheim som er leder i Stortingets finanskomité.

– Hvor treffsikker er en barnetrygd som er lik for alle?

– Det er jo et veldig generelt tiltak, men et tiltak som styrker barnefamiliens økonomi. Vi er åpne for å diskutere nivå, men akkurat hvor høyt vi kommer det blir et diskusjonstema, svarer Asheim.

Abid Raja (V) er enda mer imøtekommende til et barnetrygd-løft:

– Vi i Venstre har jo tidligere tatt til orde for å løfte barnetrygden. Men vi vil differensiere den. Venstres modell er at de barnefamiliene som har lavest inntekt får mest i barnetrygd, og at de som har flere millioner i inntekt ikke får barnetrygd. Vi vil gjøre noe med barnefattigdom, vi er derfor ikke motstandere, men er velvillige og har stor forståelse for kravet til økt barnetrygd. Men det vil bli krevende å finne inndekning, minner Raja om.

Helge André Njåstad (Frp) er nok den mest tilbakeholdne av budsjettforhandlerne:

– Det er helt forventet at KrF fremmet kravet om økt barnetrygd – som de også har gjort tidligere. Noen trenger det fra dag til dag, mens andre setter pengene på høyrentekonto. Man kan diskutere hvor treffsikkert det er. Kravet ligger på bordet, og vi avviser det ikke. Det mest krevende er å finne inndekning, modererer Njåstad.

Men han minner om at de stort sett kommer til enighet til slutt.

Vil ha utredning

Njåstad og Frp mener imidlertid at et barnetrygd-løft må utredes før det kan iverksettes. Og Frp er skeptisk til en slik skatteøkning som KrF har lagt inn for å finansiere barnetrygd-løftet.

I det første budsjettmøtet lørdag ettermiddag la KrF frem noen av sine viktigste krav, så kom regjeringspartiene med mottilbud. Barnetrygd-kravet til KrF var et av flere krav som ble lagt på bordet.

Neste trekk er at budsjettforhandlerne går tilbake til sine partier og lager et nytt tilbud, så møtes forhandlerne igjen, etter planen førstkommende tirsdag.

– Vi har lagt frem et første forslag til løsning, men vi vil ikke si hva det var. Det vanskeligste er inndekningen, hvordan vi skal finansiere tiltakene, sier Henrik Asheim.

Han er i alle fall sikker på én ting: Budsjettbalansen blir bedre enn kjønnsbalansen i et møterom med utelukkende menn i mørk dress.

– Vi forhandler jo på vegne av en kvinnesterk regjering. Så vi sitter jo bare som mann-dater for sterke kvinner, flirer Asheim.