Snart skal du igjen stille klokka – men ordningen går mot slutten



[ad_1]

– Natt til søndag får alle én time ekstra. Denne timen bør alle bruke godt, det kan nemlig bli siste gangen du får denne sjansen, sier tidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Som ansvarlig statsråd for Justervesenet, har næringsministeren full kontroll på tiden. Justervesenets atomur avviker mindre enn 0,1 mikrosekund fra UTC – verdens felles tidsskala.

– Dette er noe som vekker engasjement hos veldig mange. Det engasjerer både småbarnsforeldre, som meg selv, og folk som er spesielt opptatt av søvn. I tillegg har man større ting, som produktiviteten i samfunnet. Det er mange meninger om tradisjonen med å stille klokka, sier han.

 

EU vil slutte å stille klokka

Norge har hatt samme sommertid som EU-landene siden 1996. I løpet av 2019 kan det faktisk bli slutt på å stille klokka. EU har nemlig foreslått å oppheve sommertidsdirektivet.Direktivet styrer tidspunktene for skifte mellom normaltid og sommertid og er felles for landene i EØS-området.

– Det blir spennende å se hva EU lander på. Nå skal vi også vurdere det. Uansett vil dette påvirke oss. Norge er avhengig av handel med andre EU-land og det er generelt en fordel for næringslivet at vi har samme tid som nabolandene, sier Røe Isaksen.

I EU er forslaget sendt fra Kommisjonen til Parlamentet og Rådet for behandling. Kommisjonen foreslår at forslaget skal tre i kraft innen 1. april 2019. Hvis vi velger sommertid som normaltid stiller vi klokka siste gang 31. mars 2019. Hvis vi velger vintertid som normaltid stiller vi klokka siste gang 27. oktober 2019.

Norsk sommertid

Norsk normaltid er en time foran den såkalte UTC-tiden. UTC står for «Coordinated Universal Time», som er en felles, legal tid som gjelder over hele verden. Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid. Sommertid gjelder normalt fra kl 02.00.00 (UTC+1 time) siste søndag i mars til kl 03.00.00 (UTC + 2 timer) siste søndag i oktober.

En grei huskeregel er at klokken alltid skal stilles mot nærmeste sommer. Altså en time frem om våren (mot sommeren) og en time tilbake om høsten (mot sommeren).

 

Sekundet fortsatt det samme

Sommertid eller ikke, sekundet har fortsatt den samme definisjonen fra 1967:

Ett sekund er varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som tilsvarer overgangen mellom de to hyperfin-nivåene i grunntilstanden til cesium 133, forteller Justervesenet.

Det er noe å imponere med i heisen, eller når noen påstår at tiden går for fort!*

*Tiden går faktisk fortere i høyden. Tidsskalaen UTC tar utgangspunkt i sekundet målt med en klokke i ro på den roterende geoiden (dvs ved havnivå). En ideell klokke i ro på 1000 meter over havet vil tikke raskere med omtrent ti nanosekunder per døgn sammenlignet med en klokke i ro ved havoverflaten. Dette ble forutsagt av Albert Einstein allerede på begynnelsen av 1900-tallet, men det skulle gå 50 år før man hadde utviklet tilstrekkelig stabile klokker til å kunne måle en slik effekt. Satellittnavigasjonssystemer som GPS og Galileo må ta hensyn til at atomklokkene i satellittene – målt mot klokker i ro på jorden – påvirkes både av høyden på satellittbanen og av hastigheten til satellittene.

Kilde: Justervesenet

[ad_2]
Source link