Teater til fots på Domkirkeodden



[ad_1]

Historien om Biskop Mogens, Norges selvstendighetstap og Hamars undergang ble fortalt blant domkirkeruinene, torsdag kveld. og «En Hamarkrønike», kunne by på litt av en tidsreise. En tidsreise helt tilbake til 1537 – et begivenhetsrikt år i Hamars historie.

Karen Høie har skrevet manus til teateret, og Svein Gundersen er den ringe regissøren for “En Hamarkrønike”.

middelalder i detaljene

– Det er andre året med vandreteater, og målet er å skape et årlig historisk teater slik som dette, forteller Magnus Sempler Holte, formidlingsleder ved Domkirkeodden. Han synes at historisk teater på plassen der handlingen faktisk skjedde, gir dimensjon til «En Hamarkrønike».

Inne på Domkirkeodden var det laget til et bytorg. Det store apparatet av statister gikk rundt i folkemengden. Det var tiggere, småbarn som hadde mistet foreldrene sine, koner og soldater.

Leo Bruun Iversen (12) fra Ottestad og Emma Olavi (8) fra Brumunddal, var skolebarn, og ble passet på av den strenge skolemesteren Arne Borg.

– Dette er gøy, fordi vi får leke at vi er i middelalderen, og kle oss ut, forteller vesle Emma, før gjøgleren Jonas Jeremiassen Tomter og «Spå-Sara», Karen Høie, ønsker publikum velkommen.

Alle disse middelalder-detaljene og effektene, gjorde at folk levde seg ekstra inn i teateret – folk begynte for eksempel å late som om de ga penger til små, fattige tiggerbarn.

Vandring og reformasjon

Vandringen tok publikum forbi mange små middelalderscener, med klesvask av Mogens undertøy, gapestokk-straffer, salg av avlatsbrev, spedalske og mer. Lengre og mer muntlige teaterscener, ble holdt i Bispeborgen, Bispegården og blant Domkirkeruinene i glasshuset.

Jonas Kippersund spilte Biskop Mogens, som i handlingen kjemper mot reformasjonen.

– Det er veldig stemningsfylt, og jeg synes de klarer å gjenskape det som skjedde her, forteller May-Hilde Hoelstad.

– Jeg synes dette er helt fantastisk, sier Kim Nielsen engasjert.

– Det er imponerende hva de har fått til, og med vandringen er det enda mer spennende enn å bare sitte stille. Det er flott med hele bakteppet, og de små scenene er veldig imponerende, sier Nielsen.



[ad_2]
Source link