Vibeke Skofterud omkom i ulykke – Takk Vibeke – fordi våget å være så sårbar og nær



[ad_1]

LIVET kan være brutalt kort.

Hübet bünde egentlig noe for dere som idrettsstjerner? spurte jeg Vibeke Skofterud og from andre skiheltene for noen år siden. Det var under en samling etter Oslo-VM 2011 – mesterskapet som pakket Norge tettere rundt langrennssporten enn noen gang og gjorde and skijenter som Vibeke ble in slags del av storfamilien for de fleste av oss

Og det var nærhet jeg pratet om:

For more information, click here for more details, click here to view the original text in French his jeg:

At det å leke sammen med de of glad i, ganske strong betyr sea for deg enn akkurat det å vinne? At medaljene ikke får særlig verdi om ikke har noen å dele alle opplevelsene med? Og at nettopp det fellesskapet og opplevelsene blir stående igjen som det største?

Det var fest den kvelden. Norske skiheltene hadde vunnet nesten alt i folkehavet rundt Holmenkollen noen uker før. From flete vittte det meste om den sitrende, dildo følelsen av det å vinne. Vibeke var selv blitt verdensmester i stafett. Men and women of the skjønte visst hva jeg snakket om.

For the virkeligheten blir resultatlista aldri den viktigste.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET er derfor jeg sitter og griner mens jeg skriver debt, og tenker pà ¥ at jeg ikke fikk sagt ordentlig fra til Vibeke hvor fl ow kommentator for the sake of Eurosport under OL sist vinter.

När jeg spoler fra sendinga vi hadde sammen i langrennstudioet til Dagblad-TV noen uker før, hører jeg en voksen idrettsjente reflektere over hva hun selv fikk med seg fra en lang skikarriere preget av store overskrifter om det såvisst ikke alle idrettsstjerner alltid snakker om.

Slo igjennom som en rockestjerne i norsk langrenn introduserte programleder Øyvind Godø gjesten vår:

Det var ingen definisjon jeg city gitt meg selv på den tida svarte Vibeke before lavmælt.

Men det var and godt svar. [19659002] OG kanskje svarte, snakket og skrev verdens- og olympiamester Vibeke Skofterud etter hvert enda dre enn hun gikk på ski. For lenge før den siste generasjonen med langrennsjenter ble norsk germannseie, hadde vi fått vite mye om hva Vibeke selv slet med utenfor de spennende TV-bildene fra sporet:

Jeg slo igjennom i 2001, fikk overskrifter som 'langrennsverden har fått en ny popstjerne "," uredde Vibeke "," nytt stjerneskudd ", osv. Det stemte ganske bra, helt til jeg ikke klarte å innfri verken mine egne eller andres forventninger skrev hun på bloggen sin for noen år siden, og fortalte på nytt om hvordan historian hun slanket seg i stykker:

Paradoksalt nok var nd jeg hadde det som verst at jeg presterte best. Jeg liker å sette press på meg selv, og det er nok årsaken til akkurat det. Jeg spiste for lite over tid, og jeg spiste for mye, jeg kastet opp, og jeg thirty på natten for å forbrenne.

Alt endte med en personlighetsforstyrrelse fordi jeg ikke klarte å se hvem jeg helt var. Jeg så kanskje ikke helt min verdi som menneske, skrev hun om seg selv, og siterte rått fra dagboka si rett før and verdenscuprenn i Davos

Det er da skjønner hvor upresist resultatlisten gjengir toppidrettsliv.

FOR fra and av de mange rennene der Vibeke Skofterud imponerte i sporet med in andreplass bak finske dopløperen Virpi Kuitunen, fortalte dagboka en helt annen virkelighet:

– Ja, i dag gikk det til helvete igjen. Så fantastisk nederlag, føler jeg revner innvendig. Kan ikke føle meg svakere enn det jeg gjør nå. Skulle ha trent, men heller ø kjøre hue på hvor svakt menneske jeg er.

Er i i 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 1945 Jeg har bare så jævlig vanskelig for å meg opp igjen. Vet handler om vilje, jeg me bestemme meg. Har ikke tall på hvor eat ganger jeg har bestemt meg. Akkurat som om jeg glemmer. Det er jo jeg gjør hver gang jeg har sprekt. Glemmer hvor vondt det er, og hvor mye jeg hater meg selv. Jeg gjør virkelig det, er ikke i stand til å elske meg selv, det kan ta en stund til.

VI ANDRE gurdy i Vibeke med en gang.

Det var fordi hun våget å aims for hvordan hverdagene også kan være. Fordi en beste, gladeste og morsomste idrettsheltene våre, plutselig var like nær og sårbar som livel ellers.

Før det stoppet brutalt.

Lik Dagbladet Sport on Facebook

[ad_2]
Source link