[ad_1]
5
BOK
Skaperen av TV-serien «Forbrytelsen» skriver også god krim i bokformat.
Publisert: Oppdatert: 26.10.18 13:20
Ved å benytte seg flittig av elementer fra TV-serieformatet, har Søren Sveistrup skapt en heseblesende seriemorderthriller som passende nok starter en Halloween-kveld på slutten av 1980-tallet.
Siste: VG anmelder Sylvi Listhaugs bok: «Støre er skurken. Sylvi er helten»
En politimann må rykke ut til et oppdrag på en gård, og i bilen tenker han på jaktsesongen som nettopp har begynt. Tankene skal vise seg å være et uhyggelig frampek. På gården spaserer han rett inn i et blodbad som, ikke overraskende, får betydning for bokens videre handling.
Fått med deg? VG om Ari Behns nye «roman»: Det er synd på Ari
Vi spoler raskt frem til nåtiden, hvor vi stifter bekjentskap med politietterforskerne Naia Thulin og Mark Hess. Thulin, som minner litt om Saga Norén, kjeder seg med vanlig politiarbeid og vil helst arbeide med nettkriminalitet.
Harry Hole-aktige Mark Hess er permittert fra Europol og er heller ikke spesielt interessert i danske åsteder. Men disse to får altså ansvaret for å etterforske det som etter hvert blir en serie med grove drap på kvinner – der et av fellestrekkene er at det etterlates kastanjemenn på åstedene.
Sjekk: VG om den beste krimmen i Norden i fjor
Landets sosialminister trekkes inn i saken da fingeravtrykkene til hennes datter blir funnet på kastanjemennene. Det er bare et problem. Datteren forsvant et år tidligere og er antatt død.
I tråd med thrillerens kjennetegn har Sveistrup mest fokus på den ytre handlingen. Han skriver i et effektivt språk à la Lars Kepler og lite overlates til fantasien. Det er mye i boken som vitner om Sveistrups TV-bakgrunn. Noen steder får man følelsen av å sitte og lese en backstory til en TV-karakter eller hendelse. Kapitlene er bygget opp nettopp som scener fra en spenningsserie, med interessevekkende avslutninger og kjappe sceneskift. Interiør og eksteriør skildres akkurat nok til at man trekkes lett inn i historien.
les også
Solid krimhåndverk. Bokanmeldelse: Jørn Lier Horst: «Det innerste rommet»
Sveistrup er en dyktig plotbygger som vet hvordan han skal hekte leseren. Handlingen tar stadig overraskende vendinger. Spor blir til blindspor, og den ene mistenkte etter den andre sjekkes ut av saken i takt med at stadig mer av hovedpersonenes bakgrunn trer klarere frem.
Sjekk: Beste fra norsk bestselgerkrimforfatter i Tyskland
les også
Få med deg lyrikkdronningens krimdebut: Effektiv thriller
Det er lett å se at Sveistrup er godt kjent med bøkene til vår egen Nesbø, ikke minst «Snømannen». Han bruker kastanjemenn til å skape litt av den samme, nifse uhyggen som Jo Nesbø gjorde med snømenn.
For «Kastanjemannen» er langt fra en original krim. De fleste elementene i boken har vært benyttet tidligere, ofte fordi de fungerer godt når de gjøres riktig – som her, hvor alt er så gjennomført proft bygget opp og fortalt. Med unntak av en liten detalj som politiet burde undersøkt tidligere, og hvor det da neppe hadde blitt over 500 sider med utmattende, sidevendende spenning.
Det er ikke vanskelig å forstå at 23 land så langt har kjøpt rettighetene til boken, men det er helt uforståelig at Gyldendal forlag har brukt flere falske terningkast i den norske markedsføringen av tittelen. Sveistrup har skrevet en spennende seriemorderthriller som sikkert vil finne leserne uavhengig av denne villedende markedsføringen.
Sjekk: Gyldendal beklager: Det har skjedd en feil,
Anmeldt av: Elin Brend Bjørhei
Her kan du lese mer om
Source link