May-regjeringen vakler. Ett kritisk punkt gjør brexit-avtalen umulig å svelge. | Øystein K. Langberg

Sent onsdag kveld kunngjorde statsminister May at regjeringen stilte seg bak utkastet til skilsmisseavtale med EU. Tidlig torsdag morgen begynte det å rakne.

Den første avgangen kom klokken halv ni, og siden fulgte andre i tur og orden. Torsdag ettermiddag hadde tallet på avgåtte statssekretærer, ministere og andre regjeringsmedlemmer kommet opp i syv. Det kan fort bli flere.

Verst for May er avgangen til brexit-minister Dominic Raab, som har vært sentral i forhandlingene i Brussel. Nyheten om at han trakk seg førte til en betydelig svekkelse av det britiske pundet.

Raab var viktig fordi han selv hadde kjempet for å forlate EU før folkeavstemningen og skulle hjelpe May med å selge avtalen til de største EU-motstanderne i det konservative partiet. Nå kan han bli en av dem som motarbeider henne.

Allerede før hendelsene torsdag hadde May en svært krevende oppgave med å få flertall i parlamentet for avtalen med EU. Nå ser jobben enda vanskeligere ut. Statsministeren fremstår som kraftig svekket.

Nord-Irland skaper problemer

Regjeringsmedlemmene har ulike begrunnelser for sine avganger, men det er særlig ett kritisk punkt som gjør Mays avtale umulig å svelge.

I avtaleutkastet binder britene seg nemlig til å forbli i EUs tollunion på ubestemt tid. Ordningen omtales som en «reserveløsning». Den skal sørge for at varer fortsatt kan flyte fritt mellom EU-medlemmet Irland og britiske Nord-Irland, og mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia.

May fremstår som kraftig svekket

Britene kan forlate tollunionen, men først når partene har kommet opp med en fremtidig løsning for irskegrensen som begge sider mener er tilfredsstillende. Det kan potensielt ta lang tid, og de største kritikerne frykter at «reserveløsningen» blir permanent. Den gjør at britene vil bli underlagt EU-reguleringer på en rekke områder, og legger sterke begrensninger på muligheten til å forhandle frem egne frihandelsavtaler.

At Storbritannia lar seg binde på denne måten var en hovedgrunn til at Dominic Raab trakk seg fra regjeringen.

«Jeg kan ikke støtte en endeløs [ …] ordning der EU har veto over vår mulighet til å tre ut», skrev han i avskjedsbrevet til statsministeren.

Vil ha bedre avtale, men hva?

Mange av dem som kritiserer May, både i opposisjonen og i hennes eget parti, ønsker seg en «bedre avtale», men de sier ingenting konkret om hvordan de skal få det til.

Realiteten er at ethvert kompromiss mellom EU og Storbritannia vil måtte inneholde en løsning på Nord-Irland-spørsmålet som ligner den May fikk forhandlet frem (eller noe enda mer omfattende, f.eks. en «norsk» EØS-løsning). Alt annet vil Irland, og med det EU, si blankt nei til.

Det er også derfor det er vanskelig å forstå hva det konservative partiet skal få ut av å kvitte seg med statsminister May, slik flere nå tilsynelatende vil prøve på.

Faren for «no deal» øker

For dem som ønsker seg en vesentlig mindre inngripende ordning enn den May har forhandlet frem, ser det ikke ut til å finnes noe annet alternativ enn å forlate EU uten en avtale i det hele tatt.

Det kan få store økonomiske og politiske konsekvenser, men gir også Storbritannia mer handlefrihet, for eksempel når det gjelder grensen mellom Irland og Nord-Irland. Enkelte av de sterkeste brexit-tilhengerne har tatt til orde for «no deal».

De har i utgangspunktet ikke flertallet i parlamentet med seg, men dersom Mays avtale stemmes ned, kan det likevel bli utfallet.

På motsatt side finner du EU-tilhengerne som drømmer om at et nei til May kan bane vei for en ny folkeavstemning om EU. Det er et høyt spill, men mange politiske tungvektere har nå stilt seg bak kampanjen for «a people’s vote», som den er blitt døpt. Det kan ikke utelukkes at den lykkes.

For slik ting ser ut nå, er utfallet av brexit mer åpent enn noen gang. Mange europeiske land og selskaper jobber med beredskapsplaner for brexit-kaos i mars neste år. Det er det all grunn til å fortsette med.