Angrepene på homofile i Tanzania er ment å distrahere fra nettsensur og undertrykkelse, mener forsker

smp-stories-top-widget

I begynnelsen av november kunngjorde guvernøren i Tanzanias største by, Dar es – Salam, en massearrestasjon av homofile og lesbiske.

Det har vakt stor harme internasjonalt. Professor tror dette er en kalkulert handling fra myndighetene i landet.

– Angrepet på homofile er ekstremt og helt uakseptabelt, men vi må ikke se gjennom fingrene for alt det andre myndighetene i Tanzania gjør, sier professor ved Universitetet i Bergen, Lise Rakner.

Siden John Pombe Magufuli ble valgt til president i 2015 har han innført en rekke lover som begrenser demokratiet.

En ny internettlov har gitt regjeringen rett til å overvåke alt som publiseres på internett. Sist i september passerte en lov i parlamentet som forbyr andre aktører enn myndighetene å publisere statistikker. I tillegg har en rekke kritikere av regjeringen blitt arrestert.

Rakner tror forfølgelsen av homofile er en måte for presidenten å distrahere resten av verden for de totalitære endringene han gjør.

Sammenligner presidenten med Robert Mugabe

– Å angripe LHBT (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) er en ganske utbredt strategi blant autoritære ledere som har behov for å flytte internasjonalt fokus og øke støtten internt, sier Rakner.

Hun trekker parallell til Robert Mugabes fremgangsmåte i Zimbabwe.

– Da han angrep homofile på den internasjonale bokmessen i Harare i 1995 startet han samtidig et sterkt internasjonalt engasjement og oppmerksomhet på politisert homofobi i Afrika.

I sin tale tidligere det året, kjent som «hero speech», sammenlignet Mugabe homofile med hunder og svin. Han oppfordret til å rapportere til politiet om folk som oppførte seg som homofile og lesbiske.

Rakner mener det er problematisk dersom Norge utelukkende fokuserer på rettigheter for LHBT-personer i Tanzania.

– Det kan føre til en ytterligere negativ eksponering av en allerede sterkt utsatt gruppe. Videre kan det gi myndighetene en sjanse til å vri demokratiangrepene til et «Vesten mot oss» argument, sier hun.

Det er guvernøren i Dar es-Salaam, Paul Makonda, som har satt i gang forfølgelsen av homofile. Regjeringen ved presidenten sier de tar avstand fra det. Rakner mener likevel presidenten kan holdes ansvarlig.

– Jeg mener hans moralske korstog som har pågått i to år ikke gir grunnlag for å si at han tar avstand fra dette. Han har lagt grunnlaget for det, sier Rakner.

– Må kutte i bistand

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sier i en uttalelse på regjeringens sider at hun er bekymret for homofiles rettigheter i Tanzania.

Hun stiller seg samtidig positiv til at Tanzanias regjering sier de står ved sine forpliktelser til menneskerettigheter og tar avstand fra guvernørens aksjon.

Rakner er ikke overbevist om at presidentens syn på LGBT-mennesker er så langt fra guvernøren i Dar es-Salam. Hun lister opp følgende tre eksempler på regjeringens holdning til homofile.

• De siste to årene har regjeringen lagt ned forbud mot hiv/Aids-prosjekter rettet mot homofile menn.
• Myndighetene har stengt klinikker som tilbyr hiv-testing og medisinsk behandling av LHBT-personer.
• En radiostasjon ble bøtelagt for å støtte likekjønnede ekteskap.

Rakner mener det er helt nødvendig at Norge nå reagerer.

– Kutt i stat-til-stat-bistand er det mest sentrale virkemiddelet, sier Rakner.

Tror bistandskutt vil forverre situasjonen

I slutten av november reiser utviklingsminister Nikolai Astrup (H) til Tanzania. Han sier han har vært klar over situasjonen i landet lenge, og at Norge tok det opp i forbindelse med utspørringen av Tanzania i FNs menneskerettighetsråd i 2016.

Det er likevel ikke aktuelt å kutte bistand til landet.

– Vår vurdering er at det vil gjøre situasjonen verre, sier Astrup og forklarer.

– Hvis vi kutter bistand som følge av guvernørens handlinger mot homofile, vil det gå ut over fattigdomsbekjempelsen. Det vil hive bensin på bålet dersom fattige straffes som følge av homofiles rettigheter.

Norge ga 374 millioner kroner i bistand til Tanzania i 2017.

En stor del av de pengene går til menneskerettighetsorganisasjoner, ifølge Astrup. Pengene som går via regjeringen går til utbedring av strøm på landsbygda.

Da landets utenriksminister Augustine Mahiga besøkte Norge i august ble han ifølge Astrup konfrontert med landets innskrenkninger i ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. Han tror på fortsatt press.

– Tanzania er godt kjent med vårt syn på denne saken. Men jeg skal fortsette å ta opp menneskerettighetene når jeg besøker Tanzania i slutten av måneden.

– Tror du det er gehør for vårt syn?

– Jeg håper og tror at myndighetene merker seg den sterke reaksjonen som denne saken vekker internasjonalt. Men det holder ikke å ta opp disse spørsmålene én gang, sier Astrup.

Les flere saker om menneskerettigheter: