Den ene skal henrettes i elektrisk stol. Den andre vil slippe å foreslå metoden selv.



[ad_1]

smp-stories-top-widget

23. april 1983 lurte Edmund Zagorski to menn ut i en skog i Hicksville i Tennessee. Der skjøt han de to, og han skar over strupen på dem, før han stakk av med 30.000 dollar i kontanter.

Pengene hadde mennene tatt med seg for å kjøpe 50 kilo marihuana, som Zagorski hevdet skulle smugles inn med fly. Én måned senere ble han pågrepet i en skuddveksling med politiet i Ohio. 11 måneder etter drapene ble han dømt til døden.

Forrige gang i 2013

Torsdag neste uke – over 34 år etter at dommen falt – skal Zagorski (63) henrettes i elektrisk stol, noe han selv har valgt.

Saken har vakt oppsikt fordi det er første gang siden 1960 en dødsdømt avlives med denne metoden i Tennessee.

Det er likevel slik at flere delstater lar den innsatte velge mellom giftsprøyte eller elektrisk stol. Forrige gang en amerikaner ble henrettet med strøm, var dermed i 2013, den gang i Virginia.

Dømt for sjalusidrap

Samtidig som debatten går om Zagorskis henrettelse, foreligger det en sak for USAs høyesterett om dødsstraff.

Den drapsdømte Russel E. Bucklew (50) fra Missouri og hans advokater vil unngå henrettelse med giftsprøyte. Bucklew kidnappet og voldtok i 1996 sin ekssamboer etter han hadde skutt og drept hennes nye kjæreste.

50-åringen har en sjelden sykdom og mener giftsprøytene derfor vil gjøre henrettelsen unødig smertefull og grusom.

Bucklew mener videre han bør slippe selv å velge en alternativ metode for henrettelsen. Og nettopp dét er et av punktene hans advokater ber landets øverste dommere ta stilling til. En rekke delstater som praktiserer dødsstraff, har i et støtteskriv til retten bedt om at dommerne sier nei til Bucklew.

De er redde for at en seier for den dødsdømte skal brukes som en første brekkstang i en strategi for å få dødsstraff kjent grunnlovsstridig som «uvanlig og grusom straff».

Flertall for dødsstraff

I delstaten Washington avgjorde den delstatlige øverste domstolen nylig at dødsstraffen der er grunnlovsstridig. Dermed er det nå 20 delstater som ikke har dødsstraff.

Et klart flertall av amerikanere – 56 prosent – støtter på generelt grunnlag dødsstraffen, vise ferske tall fra Gallup. Entusiasmen har imidlertid vært jevnt synkende siden midten av 1990-tallet da 80 prosent støttet dødsstraff.

Antall dødsdommer og henrettelser har for øvrig de siste årene sunket jevnt og trutt. I fjor ble 23 henrettet, i år er tallet foreløpig 18. For bare få år siden lå tallene mellom 40 og 100 årlig.

– Brukes ikke nok

37 prosent av amerikanere synes ikke dødsstraffen brukes ofte nok, men dette er en synkende andel. I stedet mener stadig flere amerikanere – nå 29 prosent – at dødsstraff brukes for ofte. Gallup tilskriver denne utviklingen særlig en endret holdning blant demokrater og spår at tendensen fremover avhenger av om omfanget av kriminaliteten fortsetter å synke.

  • Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.



[ad_2]
Source link