Dette må du vite om det amerikanske mellomvalget



[ad_1]

UTENRIKS

Det blir sett på som en folkeavstemning om Donald Trump, og resultatet vil få stor betydning for presidentens handlekraft fremover. Men hva betyr egentlig det amerikanske mellomvalget?

Publisert:

Tirsdag 6. november avholdes det som omtales som det viktigste mellomvalget i USA på lang tid. Amerikanerne går til urnene for å stemme frem senatorer og representanter til Kongressen. Her kan du lære mer om hva det innebærer.

1. Hvem skal velges?

Kongressen er den lovgivende nasjonalforsamlingen i USA. Den består av de to kamrene Representantenes hus og Senatet.

I førstnevnte er alle 435 representantene til valg, slik der er hvert andre år. For å få flertall trenger dermed ett av partiene 218 representanter.

I sistnevnte er en tredjedel av de 100 representantene til valg. I Senatet blir man valgt for seks år av gangen, og hvert andre år er en tredjedel på valg.

les også

Bedriftseiere før dramavalg i USA: Derfor hyller vi Donald Trump

Det skal også velges guvernører i 36 delstater og representanter til de fleste lokale delstatskongressene.

2. Hvordan er ståa før valget?

I dag har Republikanerne flertall over Demokratene i begge Kongressens kamre.

I Senatet har de 51 plasser, mens Demokratene har 47. To senatorer er uavhengige, men stemmer veldig ofte med Demokratene.

I Representantenes hus har Republikanerne 235 seter og Demokratene 193. Av ulike årsaker står syv plasser tomme akkurat nå.

3. Hvem ligger an til å vinne?

Flere har snakket om «den blå bølgen» – at mobiliseringen fra Demokratene mot president Trump vil føre til et blått valgskred.

Sannheten er mer sammensatt enn som så: Det skal mye til for at Demokratene vinner flertall i begge kamrene.

les også

VG med migrant-karavanen i Mexico: – Vi er ikke redde for Trump

Analysenettstedet FiveThirtyEight mener det er rundt 84 prosent sannsynlig at Demokratene vinner flertall i Representantenes hus, per 25. oktober. Den siste tiden har det likevel blitt påpekt at den gode økonomien kan redde presidentens parti her. Det påpekes også at Trumps popularitet har gått opp i det siste.

Selv om det er 435 plasser mener New York Times at det bare er reell konkurranse i rundt 75 av dem. Andre operere med enda lavere tall.

Samme nettsted mener på den andre siden at det er 82 prosent sannsynlig at Republikanerne beholder kontrollen i Senatet.

les også

Rancheier Jim (79) til VG: – Hvis president Trump ikke skaffer oss muren, blir jeg sint. Veldig sint

En grunn til det er at av de 35 plassene som stemmes over til Senatet må Demokratene forsvare 26 plasser, mens Republikanerne kun må forsvare 9 plasser.

Det betyr at Demokratene har langt flere plasser å tape. Mange av plassene de håper å beholde er i stater Donald Trump vant i presidentvalget for to år siden.

4. Hva vil valgresultatet bety for Donald Trump?

Det avhenger av hvem som får flertall.

Fortsatt flertall for Republikanerne vil gjøre Donald Trumps to neste år i presidentstolen mye lettere. Han vil da kunne fortsette å få midler til å bygge muren mot Mexico, gi flere skatteletter, innsette enda flere konservative dommere i føderale domstoler og gjøre et nytt forsøk på å skrote Obamacare. Eksperter spekulerer også i om hans agenda kan bli mer ekstrem enn den er i dag.

les også

Han ble separert fra sønnen: – Vi var livredde

Dersom Demokratene gjenvinner kontroll i minst et av de to kamrene i Kongressen, vil det bli langt vanskeligere for presidenten å få gjennomført politikken sin. Og kort fortalt er det da fint lite som kommer til å skje på lovgivingssiden.

Med et demokratisk flertall i Representantenes hus kan man derimot forestille seg forsøk på å stille presidenten for riksrett dersom Russland-etterforskningen viser at kampanjen hans samarbeidet med Russland i 2016. Sjansen er derimot liten for at det faktisk blir en dom. I Senatet trengs det nemlig to-tredjedelers flertall for at det skal skje, og per nå er det ingenting som tyder på at nok republikanere vil stemme for det, selv om Demokratene skulle få flertall i Senatet.

5. Hva kan valget ha å si for det neste tiåret i amerikansk politikk?

Et annet, og litt oversett element, er at partiet som går seirende ut av mellomvalget, vil bli gitt stor makt over restruktureringen av valgdistrikt i 2021. Ja, det høres teknisk ut, men såkalt «gerrymandering», som betyr at valgkretser endres med det eksplisitte formål om å fremme valget av bestemte kandidater, har gjort at Republikanerne har styrt Representantenes hus det siste tiåret.

Ved å vinne guvernør- og senatorvalg i tradisjonelle vippestater som Ohio, Michigan og Florida vil det seirende partiet kunne ha en stor fordel det neste tiåret.

Professor Gary Nordlinger ved George Washington University sier til VG at disse delstatsvalgene derfor kan bli langt mer avgjørende for fremtidens USA enn det føderale kongressvalget.

6. Hvilke demokrater snakkes det mye om?

Det er flere, men noen av de har blitt snakket mest om er:

Alexandria Ocasio-Cortéz er den unge kvinnen som sjokkerte establissementet i Det demokratiske parti da hun slo partiveteran Joe Crowley i primærvalget i et av New Yorks valgdistrik. Nå har hun blitt en ledestjerne i den radikale grasrotbevegelsen som ønsker å vri Demokratene til venstre – og er ventet å slå republikanske Anthony Pappas i november. I så fall blir 29-åringen tidenes yngste kvinne i Representantenes hus.

les også

Slik vil den nye generasjonen endre Demokratene

Denne valgkampens store «popstjerne» har vært Beto O’Rourke, som overraskende har gitt den erkekonservative republikaneren Ted Cruz konkurranse i en av USAs rødeste stater, Texas. Selv om veien til seier og Senatet likevel virker i bratteste laget, vitner den økende støtten til kampanjen hans om den demografiske endringen i delstaten – med stadig flere latinamerikanske velgere. Allerede snakkes det om at O’Rourke kan være en potensiell presidentkandidat i fremtiden ettersom han har klart å samle store folkemasser til mange av sine valgmøter.

Stacy Abrams kan bli tidens første svarte, kvinnelige guvernør i USA. I sørstaten Georgia kjemper hun mot delstatens sittende «administrasjonssjef», Brian Kemp, som i form av sin stilling er ansvarlig for gjennomføringen av valget. Foruten å være politiker er Abrams forfatter av en rekke bøker i den såkalte «kiosklitteratur»-kategorien. Disse er skrevet under pseudonymet Selena Montgomery.

7. Hvilke republikanere snakkes det mye om?

I republikanerne sine primærvalg vant stort sett de kandidatene som president Trump ga sin støtte til. Her er noen av de det blir snakket mest om:

Allerede nevnte Brian Kemp får naturlig nok mye oppmerksomhet. Både fordi han kjemper en jevn kamp mot sin motstander, men også fordi han har blitt anklaget for å gjøre det vanskeligere for mange afroamerikanere i delstaten å stemme. Kemp har også fått oppmerksomhet for en TV-reklame der han forteller at han eier en pickup-truck i tilfelle han selv må raske sammen kriminelle, ulovlige innvandrere og kjøre dem tilbake dit de kom fra. Det i en stat langt fra grensen til Mexico.

Rick Scott er guvernør i Florida. Nå ønsker han å bli senator fra vippestaten i stedet. Han har tatt opp kampen mot den sittende demokraten Bill Nelson. Til tross for at han har fått ros og mye oppmerksomhet for hvordan han håndterte den siste orkanen som kom inn over delstaten og til tross for at han har et høyere kampanjebudsjett enn motstanderen ligger han bak på meningsmålingene. Likevel ikke lenger bak enn at han har sjansen til å vinne.

Nord-Dakota er en av statene der mye tyder på at Demokratene vil tape et sete i Senatet. Og selv om det er den sittende kandidateten, Heidi Heitkamp det snakkes mest om, betyr det at også hennes motkandidat, republikaneren Kevin Cramer får mye oppmerksomhet. Han leder ganske klart på meningsmålingene. Mange tror dette valget kan ha blitt avgjort da Heitkamp bestemte seg for å stemme mot utnevningen av Brett Kavanaugh til USAs høyesterett. Å gå mot presidentens kandidat gjør man ikke ustraffet i en delstat Donald Trump vant med 36 poeng.

8. Er engasjementet for valget stort?

Eksperter mener det finnes indikasjoner på at årets mellomvalg kan bli det mellomvalget med høyest valgdeltagelse på rundt 50 år. En sterkt medvirkenede årsak til dette er Donald Trump. Enten man liker presidenten, eller ikke, er han en mann som engasjerer folk.

Men flere advarer påpeker også at gjenstår å se om dette blir en realitet.

Tradisjonelt er valgdeltagelsen i mellomvalgene høyest blant hvite, eldre og gifte amerikanere. Statistisk stemmer denne gruppen oftere på Republikanerne enn Demokratene.

les også

Donald Trump lokker amerikanske kvinner inn i politikken

9. Stemmer det at dette er «kvinnenes år»?

Ja. Rekordmange kvinner stilte til valg i primærvalgene, og flere vant sine primærvalg til Representantenes hus enn noen gang før. Rekordmange er også kandidater i den endelige valgrunden 6. november. Totalt stiller 257 kvinner til valg i de to kamrene. VG møtte en av disse i sommer. Hun sa, som så mange av sine medkvinner, at Donald Trump var en viktig årsak til at hun stiller.

10. Hvor mye har påvirkning har Russland-etterforskningen?

Det er vanskelig å si noe sikkert om dette ,men for mange utgjør nok ikke dette en stor forskjell på hva de ville stemt uansett, eller om de i det hele tatt kommer til å stemme. Skulle det derimot komme nye, oppsiktsvekkende opplysninger like i forkant av valget så kan etterforskningen selvsagt likevel spille en rolle.

Her kan du lese mer om

[ad_2]
Source link