[ad_1]
Varselstegnene har vært der lenge. Valgt i Hessen søndag viste at den nedadgående trenden fortsetter. Merkel kunne ikke rive CDU med seg, men må la andre få sjansen.
Vissheten om at Angela Merkels epoke går mot slutten i Tyskland, kan utløse handlingslammelse i EU, advarer eksperter.
Merkel har varslet begynnelsen på slutten av sin politiske karriere samtidig som EU står overfor en rekke utfordrende saker.
Storbritannia er på vei ut av unionen, og eurosonen har behov for reform. Fordeling av asylsøkere og migranter er fortsatt et svært betent spørsmål.
Men flere analytikere og EU-kilder mener det kan bli vanskelig å bli enig når alle vet at Merkel er på vei ut av rollen som leder for et av EUs desidert viktigste land.
– Det er en risiko for lammelse på det europeiske nivået, sier Julian Rappolt fra tankesmia European Policy Center til nyhetsbyrået AFP.
Ikke lenger partileder
Rappolt tror ikke det blir tatt mange viktige beslutninger i EU før det velges nytt EU-parlament i mai neste år.
– Ingenting vil skje før slutten av året. Trolig vil det ikke skje noe før EU-parlamentsvalget, sier han.
Merkel varslet mandag at hun går av som leder for det konservative kristendemokratiske partiet CDU i desember. Hun ønsker ikke å bli sittende som statsminister lenger enn til 2021, og hun har ikke ønske om noen toppjobb i EU når hun gir seg i tysk politikk.
– Det er et hardt slag for Europa, sier Sebastian Maillard, som leder tankesmia Institut Jacques Delors i Paris.
– Ingen kommer til å lytte til Merkel lenger i Europa. Hun har umiddelbart trukket seg ut av spillet, mener han.
– Var ventet
En kilde i EU-kommisjonen velger på sin side å tone ned betydningen av Merkels beslutning.
– Angela Merkels beslutning var ventet. Hun hadde forutsett dette, og det endrer ingenting, sier kilden til AFP.
Samtidig understreker en ikke navngitt tjenestemann i et EU-land at Merkels avgang kommer på et dårlig tidspunkt.
– Det er mangel på lederskap i Europa. De fleste lederne er i trøbbel, sier tjenestemannen, som beskriver situasjonen som en «alvorlig indre krise».
Inntil nylig ble Merkel oppfattet som et ankerfeste i en utfordrende situasjon som også preges av endringer i forholdet til USA.
– Hun har betydd politisk stabilitet i Tyskland og Europa i en periode der EU og Europa har vært igjennom store omveltninger. Hun har vært den toneangivende røsten i EU de siste ti årene, sa Atlanterhavskomiteens generalsekretær Kate Hansen Bundt nylig til NTB.
Asyl-strid
Samtidig som Storbritannia er på vei ut av EU, har Italia fått en sterkt høyreorientert populistregjering.
EU nekter å godta den italienske regjeringens forslag til statsbudsjett, mens Italias innenriksminister Matteo Salvini nekter å endre så mye som en euro i budsjettet.
I flere år har det vært stillstand i den betente diskusjonen om fordeling av asylsøkere. Østeuropeiske land nekter å godta obligatoriske kvoter med asylsøkere som tidligere har ankommet andre EU-land.
Konflikten gjenspeiler en betydelig politisk splittelse mellom Øst- og Vest-Europa. Den har også gitt seg utslag i kritikk av Ungarn og andre østeuropeiske land som anklages for å svekke demokrati, rettsstat, maktfordeling og liberale rettigheter.
I Frankrike har president Emmanuel Macron forsøkt å innta rollen som pådriver i EU-samarbeidet. Men resultatene har vært begrenset, ifølge Sebastian Maillard.
– Initiativene hans har ikke fått mye støtte, sier Maillard.
[ad_2]
Source link
