[ad_1]
Michelle Obama, USAs tidligere førstedame, lanserer nå sin selvbiografi Becoming – på norsk kalt Min historie.
Det vakte oppsikt da det i fjor ble kjent at Obama-paret hadde fått 65 millioner dollar – 550 millioner kroner – for å skrive hver sin memoarbok. Den siste uken er det kommet flere drypp fra innholdet.
Michelle Obama tar i sin bok blant annet et oppgjør med president Donald Trumps kampanje mot mannen. Trump hevdet at president Barack Obama egentlig ikke var født i USA og derfor ikke var en lovlig valgt president.
Om fødselsattesten
Hun påpeker at de vinteren 2011 hørte rykter om at Trump grublet på å stille opp mot Obama allerede i 2012. Michelle Obama poengterer at det var på denne tiden Trump gjenopplivet en tidligere konspirasjonsteori om at presidentens fødselsattest var en bløff.
«Det hele var selvfølgelig forrykt og ondskapsfullt, og den underliggende intoleransen og fremmedfrykten ikke særlig godt skjult», skriver hun.
Obama mener dette også var farlig fordi opphissede ekstremister truet familien hennes, ikke minst døtrene.
«Og dette skulle jeg aldri komme til å tilgi ham», skriver hun.
Les om da Barack Obama gjorde narr av Trumps teori: Noen mener Trump da bestemte seg for å stille til valg
Her er noen av de øvrige gløttene den tidligere førstedamen gir fra livet sitt og av det indre liv i Det hvite hus:
Om Osama bin Laden
Kvelden 1. mai amerikansk tid drepte amerikanske spesialsoldater Al-Qaida-leder Osama bin Laden i Pakistan. Bildet av amerikanske regjeringstopper som ser på raidet, er blitt ikonisk.
Michelle Obama beskriver en situasjon slik rett før presidenten skulle tale til folket:
«Barack kom ut av soverommet vårt idet jeg gikk nedover gangen i residensen. Han var kledd i dress og et rødt slips og virket aldeles høy på adrenalin. Han hadde båret på presset av denne beslutningen i månedsvis. «Vi tok ham», sa han. «Og ingen ble skadet.» Vi klemte hverandre. Osama bin Laden var død.»
Om assistert befruktning
Begge døtrene, Malia og Sasha, er unnfanget ved assistert befruktning. «Vi prøvde å få barn, og det gikk ikke særlig bra», skriver hun.
Obama omtaler en spontanabort og skriver om hvordan forplantningsforsøkene ikke skjedde etter «viktige månedlige hormonelle markører, men var snarere bestemt av timeplanen til den lovgivende forsamlingen i Illinois». Barack Obama var da en nidkjær delstatspolitiker.
Hun forteller om hvordan alt arbeidet med assistert befruktning, for eksempel medisinering før behandlingene, falt på henne.
«Jeg ville ha en familie, og det ville Barack også, og nå sto jeg alene på badet i leiligheten vår og prøvde, for all denne lengselens skyld, å samle mot til å kjøre en sprøyte i låret mitt. Det var kanskje da jeg merket det første lille stikket av bitterhet mot politikken og Baracks ustoppelige hengivenhet til arbeidet.»
Om badekar av edelstener
Obama forteller om de skarpe kontrastene i det amerikanske samfunnet man får se som førstedame:
«Jeg har vært på veldedighetsmiddager i private hjem som minnet mer om kunstmuseer, hus der man har badekar laget av edelstener. Jeg har besøkt familier som mistet alt i orkanen Katrina, og som var rørt og takknemlige over bare å ha et kjøleskap og en komfyr som virket.»
Om å bo i et hus med trapp
Obama forteller om en trangbodd oppvekst i et arbeiderklassestrøk i Chicago og hvordan hun som barn drømte om et hus med trapp – to etasjer for én familie: «I åtte år bodde jeg i Det hvite hus, et sted med flere trapper enn jeg klarer å telle – pluss heiser, bowlingbane og en egen blomsterdekoratør.»
De ble likevel vant til det storslagne huset. Jentene spilte ball i gangene og klatret i trærne på sørplenen, og hunden Sunny gjorde fra seg på teppet i Traktatrommet, presidentens privatkontor.
Om den siste dagen
20. januar 2017 flyttet Donald Trump inn i Det hvite hus, og Obama-familien tok et tårevått farvel med staben.
«Den dagen følte jeg alt på én gang: Trett, stolt, lei meg, ivrig. Likevel, mest av alt prøvde jeg bare å holde masken, vel vitende om at vi hadde TV-kameraer rettet mot hver minste lille bevegelse vi gjorde. Barack og jeg var fast bestemt på å gjøre overgangen stilig og verdig, og å fullføre disse åtte årene med både våre idealer og vår sinnsro i behold.»
Hun beskriver inntrykket av gjestene ved Trumps innsettelsesseremoni som et «overveldende hvitt, mannlig tablå»:
«Da jeg innså det, bestemte jeg meg for å justere hvordan jeg selv tok meg ut: Jeg gjorde ikke engang noe forsøk på å smile mer.»
Source link
