Slik er brexitavtalen mellom EU og Storbritannia



[ad_1]

Avtaleutkastet ble offentliggjort umiddelbart etter at Storbritannias statsminister Theresa May onsdag kveld kunngjorde at den britiske regjeringen hadde godkjent det.

Det er ikke en avtale om det framtidige forholdet som nå er lagt fram. Forhandlingene om det framtidige forholdet starter først når skilsmissen er et faktum.

Det forhandlerne derimot har diskutert seg fram til en avtale om, er vilkårene for selve skilsmissen.

Overgangsperiode

Storbritannia går ut av EU ved midnatt norsk tid den 29. mars neste år.

Etter det starter en overgangsperiode som i utgangspunktet skal vare i 21 måneder til den 31. desember 2020. I denne overgangsperioden skal det aller meste i praksis fortsette som før, som om Storbritannia fortsatt var med i EU, men uten at britene får være med i beslutningsprosessene.

Overgangsperioden skal gi Storbritannia tid til å forhandle fram nye avtaler med både EU og andre, deriblant Norge, før landet går ut av EU-systemet for fullt.

Borgeres rettigheter

Et annet hovedpunkt i avtalen er rettighetene til de rundt 3 millioner EU-borgerne som bor i Storbritannia, og de rundt 1 million britene som bor i andre EU-land.

Avtalen er ment å rettighetene til alle som flytter fra EU til Storbritannia eller fra Storbritannia til EU på lovlig vis før overgangsperioden utløper.

I avtalen presiseres det samtidig at også norske borgere skal sikres på samme måte. Betingelsen for dette er at Norge inngår en egen avtale med britene som speiler bestemmelsene i avtalen med EU.

Pengeoppgjør

Avtalen inneholder i tillegg et økonomisk oppgjør mellom EU og Storbritannia. Der har hovedprinsippet vært at britene skal betale sin rettmessige andel av alle budsjettforpliktelser de selv har vært med på å vedta.

Kilder på både britiske og europeisk side har tidligere anslått rammen for pengeoppgjøret til mellom 40 og 45 milliarder euro. Det er betydelig mindre enn hva EU opprinnelig krevde.

Løsning for irskegrensa

Det vanskeligste punktet i forhandlingene har vært ordningene for irskegrensa.

Av hensyn til fredsprosessen i Nord-Irland har det vært avgjørende for både EU og Storbritannia å nå fram til løsningen som sikrer at man slipper å innføre ny grensekontroll.

I avtaleutkastet kommer det fram at det langsiktige målet er å løse dette spørsmålet gjennom en framtidig frihandelsavtale.

Hvis en slik avtale ikke er klar innen juli 2020, vil EU og Storbritannia vurdere å forlenge den 21 måneder lange overgangsperioden etter brexit for å kjøpe seg mer tid.

Men hvis det fortsatt ikke fins noen løsning når denne overgangsperioden utløper, vil en reserveløsning slå inn.

Midlertidig tollunion

Reserveløsningen går da ut på at hele Storbritannia skal bli værende i en tollunion med EU inntil videre.

Samtidig skal Nord-Irland fortsette å følge de reglene i det indre marked som det er nødvendig å følge for å slippe å måtte kontrollere varer som krysser grensene.

EUs vilkår for å gå med på denne reserveløsningen har vært at britene samtidig må godta detaljerte regler for å sikre like konkurranseforhold. Det betyr blant annet at britene må rette seg etter konkurranseregler, regler om statsstøtte, miljøkrav og arbeidsmiljøregler som gjelder i EU.

(©NTB)



[ad_2]
Source link